Foreldre på uføretrygd har oftere barn på uføretrygd. Forskere har forsøkt å finne ut i hvilken grad det skyldes arvelige helseproblemer, sosiale forskjeller som reproduseres, eller om det utvikles en kultur for uføretrygd hvor barna for eksempel lærer av foreldrene.

I en fersk forskningsartikkel er konklusjonen krystallklar: Det at norske foreldre går på uføretrygd, er i seg selv en viktig årsak til at også barna ender på uføretrygd.

– Det er vanskelig å studere effekten av trygden isolert fra andre sammenfallende faktorer slik som helsen, men vi har funnet en måte å gjøre dette på. Resultatene viser at trygd går i arv, og at foreldrenes uføretrygd kan forklare en betydelig del av etterkommernes trygdebruk, sier Magne Mogstad, førsteamanuensis ved University of Chicago og forsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Overraskende sterk sammenheng

Forskerne har undersøkt hva som skjer med barn i familier hvor én eller begge foreldrene begynner på uføretrygd. De har sett på uføresaker som ender opp i trygderetten etter at søkerne først har fått avslag på søknaden og så anket (se fakta). Dette er konklusjonen:

  • Som følge av at en forelder får innvilget sin uføresøknad, øker sannsynligheten for at barna også ender på uføretrygd når de blir voksne, betydelig.

  • Effekten er særlig sterk blant barn som er minst 18 år når foreldrene får innvilget uføretrygd. Disse barnas sannsynlighet for å havne på uføretrygd øker fra utgangspunktet på under 1 prosent til 6 prosent i løpet av fem år. I løpet av ti år har sannsynligheten økt videre til 12 prosent.

  • Hadde forelderen derimot fått avslag på uføresøknaden, ville sannsynligheten for at barnet blir ufør forblitt på rundt 1 prosent, konkluderer forskerne.

– Jeg er overrasket over at sammenhengen mellom foreldrenes og barnas trygdebruk er så sterk. Det kan være med på å forklare en betydelig del av den kraftige veksten i uføretrygdede i Norge, sier Mogstad.

Over 300.000 på uføretrygd

Siden 1960-tallet har andelen nordmenn i arbeidsfør alder på uføretrygd økt fra rundt 2 prosent til nesten 10 prosent, men trenden har flatet noe ut siden 2002. Ved utgangen av 2013 var 305.886 nordmenn på uføretrygd, og i år vil staten bruke cirka 64 milliarder kroner på utbetaling av uførepensjoner. Det er rundt 6 prosent av det totale statsbudsjettet.I juni i fjor skrev Aftenposten om en annen rapport fra forskere ved Universitetet i Bergen og Norges Handelshøyskole som hadde en lignende konklusjon. Disse forskernes resultater viser at jo lenger barn bor hjemme med en uføretrygdet far eller mor, desto større er sannsynligheten for at barnet selv blir trygdemottager.

Mogstad sier de foreløpig ikke har trukket en klar konklusjon om hvorfor foreldrenes uføretrygd smitter over på barna, men at resultatene peker i retning av at barn lærer av sine foreldres adferd. Dette kan for eksempel skje gjennom at barna får kjennskap til hvilke ordninger som finnes og mulighetene som er der.

– Dette ser ut til å være en bedre forklaring enn at det blir mindre stigma rundt det å være uføretrygdet når foreldrene er det, men på dette området må det forskes mer.

– Sosial multiplikatoreffekt

Mogstad vil ikke komme med konkrete råd til politikerne, men mener det er viktig å legge vekt på at barn indirekte påvirkes av hvordan uføreordningen legges opp. Andelen unge uføre har fortsatt å øke de siste fem årene.– Funnene våre peker i retning av en slags sosial multiplikatoreffekt mellom generasjoner. Man må derfor ta innover seg at også adferden til de uføretrygdedes etterkommere påvirkes når det gjøres endringer i uføreordningen.

Han mener at den indirekte effekten av en strengere eller mildere uføreordning på barnas adferd er minst like viktig som den direkte effekten på foreldrene.

– At en 60-åring begynner på uføretrygd, har en veldig liten kostnad sammenlignet med en person som går på trygd fra ung alder. Det er derfor dette er så viktig, sier Mogstad.

Livredd da datteren droppet ut

Uføretrygdede Maj Britt Andersen (54) sier hun har gjort alt hun kan for at datteren Katrine (20) ikke skal ende på trygd.

– Det er ikke bare-bare å vokse opp med en uføretrygdet mor. Da Katrine droppet ut av videregående, var jeg livredd for at hun ville havne på uføretrygd selv, sier Maj Britt Andersen.

Maj Britt Andersen og datteren Katrine roser Nav for hjelpen de har fått. Foto: Carl Martin Nordby

Hun er alenemor og bor i dag sammen med datteren i Tvedestrand. For ti år siden ble Andersen uføretrygdet, blant annet på grunn av en svært vanskelig barndom.– Det ligger litt i kortene at datteren min fort kunne endt med å gå i mine spor. Jeg har brukt mye tid på å forklare henne hvorfor det er viktig å få seg en utdannelse og en jobb og at uføretrygd ikke er noe å trakte etter. Vi har hatt våre krangler, men i dag tror jeg hun forstår hvorfor jeg var sint, sier Maj Britt.

– Foreldre er forbilder

Både mor og datter mener det er bra at det forskes på uføretrygd og arv, selv om resultatene kan være vonde å snakke om.

– Foreldre er viktige forbilder, så det kan nok være noe i forskernes resultater. Men selv om sannsynligheten for å bli uføretrygdet øker, betyr det ikke at det absolutt må skje. Det er opp til hver enkelt, sier Katrine.

– Du har vokst opp med en mor på uføretrygd. Tror du at det kan ha endret ditt syn på det å gå på en slik trygd?

– Jeg vet ikke hvordan det er i andre familier, men det kan nok hende at det har påvirket meg. For å være helt ærlig tenkte jeg tidligere at jobb og skole ikke er så viktig. At jeg klarer meg uten. At det ordner seg uansett, sier Katrine

– Du har vært inne på tanken, men det må jo også skremme litt når du ser hvor liten uførepensjonen er, sier Maj Britt.

– Men slike ting er det ikke alltid man ser når man er ung. Det skjønner du kanskje først når du blir voksen, sier Katrine.

Roser Nav

For ett år siden fikk hun seg deltidsjobb i en butikk i Tvedestrand gjennom arbeidstiltak i Nav. Det endret mye.

– Nav kom til meg og sa de hadde funnet en jobb. De første to ukene var det skummelt, men så gikk alt mye bedre. Hvis jeg ikke hadde fått den jobben, ville jeg nok sittet veldig fast nå. Det har dyttet meg i gang, sier Katrine, som også jobber for å bli ferdig med videregående.

Moren Maj Britt priser seg lykkelig over at datteren endret kurs.

– Barna er det kjæreste du har i livet, og hadde hun ikke fått hjelp fra Nav i Tvedestrand, tror jeg det kunne gått galt. De har vært utrolig flinke med henne. Hvis jeg en gang får råd til en gave, skal jeg kjøpe dem en blomst.