- Barn lærer at problemer kan løses av det offentlige

— Sannsynligheten for å bli ufør ser ut til å være påvirket av sosiale normer som etableres i familiene, sier Øivind Nilsen, professor ved Norges Handelshøyskole.

Han står sammen med professorene Espen Bratberg og Kjell Vaage ved Universitetet i Bergen bak en ny studie om uføretrygd. Denne viser at uføretrygd går i arv fra foreldre til barn.

Fastlege Jørgen Skavlan tror få foreldre bevisst vil påvirke barna sine til å benytte seg av trygdesystemet, men at barnet vil lære hvilke muligheter trygden gir.

- Dette er en bekreftelse på hva vi vet fra tidligere forskning. Det finnes en smitteeffekt i bruk av velferdsytelser som synes å være er koblet til holdninger, moral og etikk, sier fastlege Jørgen Skavlan.

- Lærer av sine foreldre

Han er selv ikke i tvil om at barn av uføre foreldre har lettere for selv å bli uføretrygdet sammenlignet med andre i samme helsesituasjon.

-  Man lærer av sine foreldre at problemer kan løses via det offentlige. Dette er som med all annen læring hos barn. Har foreldre holdninger til visse ting, er sjansen stor for at barnet får samme holdning. Dette er en massiv utfordring for Norge som har en så utviklet velferdsstat, sier Skavlan.

Motivasjonen bak studien er den høye andelen som mottar uføretrygd i Norge sammenlignet med andre land. Nær én av ti i arbeidsfør alder er uføretrygdet.-  Samtidig viser alle objektive helseindikatorer at vi blir friskere og friskere. Da kan man begynne å lure på hva som er årsaken. Er det så vondt å bo i Norge? Har vi for sjenerøse velferdsordninger? Eller kan det ha blitt mer sosialt akseptert å benytte seg av trygdeordninger, spør Øivind Nilsen.

Oftere uføre innen 40

Sammenlignet med barn med arbeidsføre foreldre, viser studien at barn med en uføretrygdet far eller mor oftere selv blir ufør innen de er 40 år.

- Dette er som forventet, ettersom arvet helse kan være en forklaring. Men når vi kontrollerer for en rekke faktorer, som helse, inntekt og utdanning, finner vi fortsatt en forskjell mellom barn av arbeidsuføre og barn av arbeidsføre foreldre, sier Nilsen.

Botid hjemme påvirker

Forskerne så kun på familier med to eller flere barn. Dermed kunne de undersøke hvorvidt ulikheter i hvor lenge en bor hjemme med uføretrygdede foreldre har noe å si.

Samtidig vil sammenligningen av søsken innad i hver familie føre til at arvet helse og andre familiespesifikke forhold trolig ikke kan forklare hvorfor barna har ulik sannsynlighet for å bli ufør.

De så da at jo lenger barnet bor sammen med en far eller mor som mottar uføretrygd, jo større er sannsynligheten for at barnet selv blir uføretrygdet. - En mulig forklaring til dette, er at sosial læring og holdninger til trygd er av avgjørende betydning. Når man bor i et miljø hvor andre er på en trygdeordning, kan dette gjøre trygd mer sosialt akseptert. I tillegg har en kanskje lært mer om ordningene som finnes, sier Nilsen.

- Nesten alle kan jobbe litt

Jørgen Skavlan understreker at han ikke snakker om personer som åpenbart ikke kan jobbe.

- Denne gruppen er imidlertid svært liten. Nærmest alle i vårt samfunn har helse til å jobbe noe. Samtidig vet vi at store grupper mennesker går på uføretrygd uten noen form for etterprøving. At vi bruker så mye ressurser på mennesker som er i stand til å jobbe, burde frustrere alle, sier han.

- Vil skvise mest mulig ut

Skavlan mener problemet for velferdsstaten er at mange ser på velferdsordninger som noe som skal utnyttes mest mulig.

- Av og til blir jeg forbauset. Jeg kan ha en pasient som jeg vet er økonomisk bedrestilt, men som er ekstremt opptatt av å få blå resept og at den minste helsetjeneste skal dekkes. Folk ser på velferdsordningene som en reiseforsikring som en prøver å skvise så mye ut av som en kan, sier Skavlan.

Den viktigste løsningen er å stramme inn på ordningene og i større grad sikre at stønader kun gis til personer som trenger dem, mener han.- Vi leger må bli flinkere portvoktere for velferdsstaten og i mindre grad pasientadvokater. Arbeidsevne bør i større grad testes, og Nav må ikke blankt godta en legeerklæring. Samtidig må politikerne tørre å sette strammere og tydeligere rammer, sier fastlegen.