Aftenpostens hovedoppslag 8. juli – «Uføretrygd går i arv» – er basert på en studie der man finner at barn som har uføre foreldre oftere blir uføre selv, også når man kontrollerer for sosioøkonomiske forhold og helse.

Hypotesen om at barn påvirkes av foreldrenes holdning til arbeidslivet får relativt stor plass i artikkelen. Vi vil derfor gjerne bidra med noen resultater fra eget forskningsmiljø som ikke understøtter denne forklaringen.

Sammen med en gruppe norske og utenlandske forskere har vi nylig publisert resultatene fra en studie av sykefravær og uføretrygd, basert på data fra Nasjonalt tvillingregister.

Disse viste at familiær opphopning av uføretrygd best kunne forklares ved hjelp av genetiske faktorer. Det samme gjaldt sykefravær. Det var derimot ingen holdepunkter for at miljøeffekter, for eksempel sosial læring i familien, bidro til denne likheten.

Lidelser går i arv

Vår undersøkelse er basert på data fra nesten 8000 unge voksne tvillinger. Vi kan ikke si noe om hvorvidt resultatene er overførbare til andre aldersgrupper, vi må ta forbehold om en viss skjevhet i utvalget, og vi kan ikke utelukke små effekter.

Men med få unntak har tvillingstudier fra andre nordiske land, med større utvalg, kommet frem til det samme. Det finnes selvsagt ikke noe gen for uføretrygd, men både kroppslige og psykiske lidelser har betydelig arvelighet. Det samme gjelder personlighetstrekk, smerteterskel og andre forhold som kan påvirke hvorvidt man klarer seg i arbeidslivet.

Tvillingstudier regnes som gullstandarden for å kunne bestemme hvorvidt det at noe «går i arv» skyldes gener eller miljø. De er også bedre enn de fleste andre epidemiologiske metoder til å si noe om A faktisk er årsak til B, fordi man kan kontrollere både for genetikk og oppvekstmiljø.

Foreldreeffekt kan skyldes gener

Søskenmodeller, som forskerne har brukt i artikkelen Aftenposten referer til, vil aldri fullt ut kunne kontrollere for genetiske faktorer. Eksempelvis kan "foreldreeffekten" som står igjen når de har kontrollert for helse, utdanning og andre kjente forhold, godt skyldes genetikk.

Vi kan ikke uttale oss om hvorvidt endrede holdninger til arbeidsliv og trygdebruk er årsaken til økningen av uføretrygdede. Men når det gjelder opphopning av uføretrygd i familier, finner en hypotese om at sosial smitteeffekt er av avgjørende betydning liten støtte fra vårt fagmiljø.