Gode tider i økonomien gir økt frafall på skolen

Mens politikere, forbrukere og næringsliv jubler når økonomien går som en kule, sliter Skole-Norge med at flere elever faller fra.

— Det er ikke slik at alle dropper ut for å spille dataspill. Arbeidsmarkedet og muligheten til å tjene penger kan være ettertraktet for mange, sier Kristine von Simson, forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

I en fersk artikkel i tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet viser hun hvordan unges adferd ikke bare påvirkes av indre forhold som motivasjon, men også av konjunkturene i den norske økonomien.

Når jobbmulighetene på det lokale arbeidsmarkedet bedrer seg med 1 prosent, øker andelen som dropper ut fra videregående med mellom 0,1 og 0,4 prosent.

Les også:

Siv Jensen arvet økonomi på topp

— Drøm om å klare meg selv

— Jeg var veldig lei skole og tenkte: «Hva gjør jeg her, når det er folk der ute som har jobb og tjener egne penger?» Det fristet bare utrolig mye mer, sier Palok Gjokaj (21).

Gjokaj og kollega Chris Langøen Olstad (22) gjennomfører i dag yrkesfaglig opplæring i regi av Veidekke og Jessheim videregående skole. De har begge tidligere droppet ut av videregående opplæring flere ganger.— Jeg mistet raskt motivasjonen og livet var ikke helt der det skulle. Jeg trodde jeg kunne leve et tøft liv og samtidig prestere på skolen. Men jeg har alltid hatt en drøm om å klare meg selv, sier Langøen Olstad.

Det er det nå meget gode utsikter til at han får til. Begge to har allerede gjennomført praksisarbeid og skal om kort tid i intervjuer med sikte på å få lærlingplass.

— Jeg liker følelsen av å tjene egne penger og få til noe konkret. Dette opplegget er en mulighet for de som er lei skole. Det er veldig bra, sier Gjokaj.

Les også:

— Mer kostbart i gode tider

Forsker von Simson sier resultatene hennes bekrefter økonomisk teori om utdanning.

— Vi investerer i utdanning i dag for å kunne høste gevinstene gjennom en bedre jobb i fremtiden. Hvor lenge man velger å studere, avhenger blant annet av mulighetene på arbeidsmarkedet.

Når tidene er dårlige, reduseres den forventede gevinsten av jobbsøking og mulighetene for å skaffe seg en god lønn. Dermed blir utdanning relativt sett mer attraktivt.

— Det er med andre ord mer kostbart å gå på skole i gode tider enn i dårlige, sier forskeren.

– Alle bør fullføre

Von Simson avviser imidlertid at det er et klokt valg å droppe videregående når tidene er gode.— Resultatene tyder på at ungdom er nærsynt. De legger for mye vekt på nåtiden og for lite vekt på fremtiden sammenlignet med hva som er rasjonelt for dem økonomisk sett. Alle bør fullføre videregående.

Hun mener forskningen viser at det er viktig å sette inn egne tiltak når tidene er gode.

— Hvis det er slik at de har lyst til å jobbe, er det kanskje en løsning å få inn mer praksis i skolehverdagen. Mange unge kunne kanskje tenkt seg å ha en nærere tilknytning til arbeidslivet.

Les også:

Skattelette, skattelette, skattelette

19.000 faller fra årlig

I artikkelen beregner von Simson andelen unge arbeidsledige som får seg jobb hver måned. Hun bruker dette som et mål på hvor attraktivt arbeidsmarkedet er for elever på videregående. Andelen varierer fra 7 prosent i de dårligste månedene til 14 prosent når arbeidsmarkedet er på sitt beste.

I snitt har rundt 19.000 ungdommer årlig falt ut av videregående de siste fem årene, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Dersom andelen unge ledige som kommer seg i jobb øker fra 8 til 10 prosent, vil det ifølge resultatene innebære at antallet som dropper ut, øker med mellom 475 og 1900 elever i året.

Mist effekt for yrkesfag

Elever på studiespesialiserende fag (tidligere allmennfag) og i yrkesfag med stort innslag av klasseromsundervisning påvirkes mest av endrede forhold på arbeidsmarkedet, mens de klassiske yrkesfagene påvirkes i mindre grad.

Forsker Kristine Von Simson mener lærlingordningen er en viktig forklaring. Det er nemlig flest lærlingplasser når økonomien går bra. Når tidene er dårlige og det er færre lærlingplasser, må elevene i stedet ta et tredje, teoritungt skoleår. Da dropper flere ut.

I forskningen sin finner von Simson også at elever i klassiske yrkesfag i større grad ser nytten av utdanningen for lønn og arbeidsmuligheter. Dette kan være fordi de har en tettere tilknytning til arbeidslivet.

— På studiespesialiserende fag planlegger mange derimot videre studier. Flere har kanskje ikke klare tanker om yrke og for mange kan yrkeslivet ligge langt frem i tid. Da er det lettere å la seg påvirke av en mulig kortsiktig gevinst på arbeidsmarkedet.

Les også:

Landet uten bærekraft

– Feil av det går dårlig med alle

Erling Barth, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, har ledet prosjektet som von Simsons forskning er en del av.

– Bildet man har av at det går dårlig med alle som ikke fullfører videregående, er feil, sier han.

30 prosent av de som dropper ut er i jobb kort tid etter at de sluttet på skolen. Innen ungdommene er blitt 31 år, er 70 prosent av de som ikke har fullført videregående, i arbeid.

Forskeren understreker imidlertid at sannsynligheten for å bli arbeidsledig eller havne på trygd er større blant dem som dropper ut.

— Det er bedre å droppe ut for å jobbe enn å droppe ut til ingenting, men jeg vil råde alle til å stå løpet ut, sier han.

- Bedre sent enn aldri

På byggeplassen i Lørenskog svetter Gjokaj og Langøen Olstad i arbeidet med å sette opp store nye boligkomplekser. De manglet motivasjon for skolearbeid, droppet ut, men tok tak i hverdagen sin.Nå står de begge på terskelen til lærlingplass og en toårig sluttspurt som skal gi dem fagbrev som betongfagarbeidere. Det betyr utsikter til en trygg jobb og god inntekt.

— Nesten hele min vennekrets droppet ut av skolen, men mange har i dag jobb og tjener penger. Det handler om hva man selv vil, sier Gjokaj.

— Jeg har tenkt mye på at jeg skulle ha vært ferdig med skolen for lenge siden. Jeg er jo litt sent ute, men bedre sent enn aldri, sier Langøen Olstad.

Trygdebruken smitter fra generasjon til generasjon