— Vi kan ikke si at Norge sakker akterut. Vi har en utfordring som er felles med andre land.

Det var mandagens budskap om veksten i norsk produksjon pr. arbeidstime fra økonomiprofessor Jørn Rattsø. Han leder produktivitetskommisjonen finansminister Siv Jensen har nedsatt.

Kommisjonen arbeider ikke med utgansgpunkt i en norsk økonomi med dårlig produktivitetsvekst. På et seminar mandag viste Rattsø frem en figur som viser det motsatte: Veksten i produktiviteten i Fastlands-Norge er helt på topp sammenlignet med andre land.

Den er da regnet fra 1990 og regnet som produksjon pr. time. USA og fem europeiske land er med i Rattsøs figur. Den viser:

  • I Fastlands-Norge har produksjonen pr. time økt med i alt 55 prosent til fra 1990 til 2012. * I Sverige har den økt 52 prosent.

  • USA: 50 prosent.

  • Tyskland:41 prosent.

  • Frankrike: 36 prosent.

  • Danmark er nederst i figuren med 33 prosent vekst i produksjonen pr. time frem til 2012. ## Vet ikke

— Alle land har siden begynnelsen av 2000-tallet møtt utfordringer når det gjelder veksten i produktiviteten. Spørsmålet er om det er mer enn konjunkturer. Det vet vi ikke, sier Rattsø.

Hans kobling til konjunkturene er knyttet til de dårlige tidene i mange land etter finanskrisens start i 2008. Dårlige tider betyr som regel at produksjonsveksten i noen år synker mer enn veksten i sysselsettingen, og dermed faller veksten i produksjonen pr. sysselsatt i dårlige tider. Bedriftene holder på arbeiderne for å se om det snur.

I gode tider er det ofte motsatt i noen år.

Men svak vekst i produksjonen pr. time er ikke spesielt for Norge. - Vi har en utfordring, og vi har den sammen med de andre landene.

- Hvordan ligger Norge an i dette bildet?

— Norge ligger fortsatt høyest, så vi sakker ikke akterut i forhold til andre. Det spesielle med Norge er hva vi har foran oss. Det som har bragt oss til toppen er de vekststimulansene oljenæringen har gitt. Oljevirksomheten har drevet opp veksten og produktivitetsveksten i Norge, seir han.

Veksten i oljeinvestreingene er i ferd med å dabbe av, men Rattsø sier at dette har vi visst om lenge.

— Andre næringer må ta over og stå for veksten i produktiviteten.

- Hvilke ambisajoner har du for kommisjonen?

— At det vi kommer med er interssant nok til at politikerne vil diskutere det, sier Rattsø.

Valg av periode

Historien kan fortelles på ulike måter. Ulike startår for sammenligninger av vekstrater kan endre plasseringene for landene. Slik er det også med tallene bak Rattsøs figur.

Med andre startår for veksten ser det forstatt bra ut for Norge til 2012, men ikke like bra som når startåret er 1990:

  • Regnet fra 2000 har USA hatt høyere vekst i produksjonen pr. time enn Norge, men Norge har gjort det bedre enn de fire andre europeiske landene som er tatt med.

  • Regnet fra 2005 har USA gjort det suverent best, men også Tyskland har også gjort det bedre enn Norge. Norge ligger fremdeles foran Frankrike, Danmark og Sverige.

Men på høye lønnsinger og lav ledighet er det få eller ingen som slår Norge. Timelønnskostnadene i industrien var i fjor 55 prosent høyere enn hos handelspartnerne i EU. Blant 34 land i OECDs tabeller var det i fjor bare Sør-Korea som sto oppført med lavere ledighet enn Norge.