Statistisk sentralbyrå (SSB) kom med to beroligende budskap i går: De rekordhøye oljeinvesteringene holder seg oppe til 2017. Norsk økonomi tåler høy lønnsvekst i årene som kommer.

SSB-sjefen Hans Henrik Scheel og hans forskere går rett inn i de to bekymringene som brer seg i det offentlige ordskiftet. De går svært lagt i å snu bekymringer til optimisme.

I sine nye prognoser spår SSB:

  • Oljeinvesteringene vil med noen små variasjoner holde seg rundt fjorårets rekordnivå til 2017.

  • Årlig lønnsvekst i år og de neste årene blir 3,5-3,8 prosent. Med fratrekk for prisveksten blir reallønnsveksten knapt 7 prosent i alt, regnet fra i fjor til 2017.

Statoils planer om å kutte planlagte investeringer med 30 milliarder kroner over tre år viser seg ikke som kutt i SSBs prognose for samlede oljeinvesteringer. Scheels budskap er at andre oljeselskaper kan komme inn der Statoil går ut.

— Vi kan ikke legge avgjørende vekt på det Statoil sier. Tilbudssiden er mye mer fleksibel enn tidligere. Nye selskaper har kommet inn på norsk sokkel. De kan plukke opp eksisterende felt og de kan ta opp haleproduksjonen, sier han.

Les også:

"Godkjent!" fra SSB

I debatten rundt lønnsoppgjøret sier mange stemmer at Norge ikke kan fortsette med en lønnsvekst som er mye høyere enn hos konkurrentene. Forskningsleder Torbjørn Eika i SSB skiller mellom kort og lang sikt.

— Vi tror dette kan fortsette. Men det er optimistisk å tro at det kan fortsette til evig tid, men nå ser vi bare 3–4 år frem i tid, sier han.

Scheel stempler lønnsveksten de siste årene med et stort "Godkjent!". Timelønnskostnaden i norsk industri er nå 55 prosent høyere enn hos handelspartnerne i EU. Men kaken er fordelt mellom eiere og ansatte i akkurat de samme andelene som før. Det har vært nok til alle.

— Lønnstagernes andel av det som er verdiskapingen i bedriftene har ikke økt, hvis vi ser det over noen år. Det tyder på at det gjennomgående har vært lønnsevne og lønnsomhet i bedriftene til å tåle det lønnsnivået vi har i dag. Men det er ikke nødvendigvis et tegn på at vi kommer til å tåle en tilsvarende vekst fremover, sier han.

I SSB-tallene er det ikke spor av det 2-tallet Stein Lier-Hansen i næringsorganisasjonen Norsk Industri sier han vil se for veksten i industriens årslønn i år.

Les også:

Skår i gleden

Ledigheten er den store testen på om norsk økonomi klarere å bære det høye lønnsnivået.

I desember i fjor var det ifølge SSB 99.000 ledige og 3,6 prosent ledighet. SSB spår at det ledighetsnivået vil ligge 6.000-8.000 høyere i årene mot 2017. Veksten i nye jobber blir jevnt over lavere enn den har vært de sist tre årene. Men det fører til at færre melder seg i arbeidsmarkedet, slik at ledigheten ikke stiger tilsvarende.

Mer forbruk

Hvis økt forbruk er målet for alt arbeid og strev, så ser årene frem til 2017 gode ut.

Forbruksveksten tok en liten pause i fjor. Pausen blir videreført i år, men deretter øker farten i forbruksveksten. Samlet forbruksvolum vil stige med over 10 prosent på de tre årene fra 2014 til 2017. Den som leter etter en tilsvarende god treårs periode må tilbake til de fantastiske oppgangsårene før finanskrisen.

Denne forbruksveksten blir drevet av en tilsvarende vekst i husholdningenes realdisponible inntekt. Det vi si inntekt fra lønn, næringsdrift og trygder, fratrukket prisveksten og netto renteutgifter.

SSB peker på fire "klare bidrag" til denne inntektsveksten: Lønnsveksten, veksten i pensjoner, etter hvert høyere vekst i innskuddsrenter enn lånerenter og lavere prisvekst.

Samtidig holder den høye sparingen seg oppe. Det blir penger nok i de tusen hjem til både sparing og forbruk.

Reddes av offentlige oppdrag

SSB stoler på oljepengene hvis det skulle svikte i norsk økonomi. Nobi Norsk Betongindustri på Askøy lever allerede av offentlige bygg og anlegg.

— Jeg har tro på fremtiden, sier administrerende direktør og hovedeier Espen Mikalsen i Nobi Norsk Betongindustri.

Selskapet som ble stiftet av hans farfar i 1934 holder til på 60 mål på Herdla, nord på Askøy. En optimistisk sjef står ute i grått og kjølig vårvær blant tusenvis av betongprodukter. Suksessoppskriften er leveranser til store, offentlige prosjekter.

— Om lag 75 prosent av omsetningen vår er til det offentlige. De bevilgningene som er gjort til veier og jernbane er positive for oss.

Selv om det norske kostnadsnivået er høyt, er ikke Mikalsen spesielt redd for konkurransen fra utlandet.

— Kundene ringer gjerne i dag og vil ha produktene levert i morgen. Da får du et problem hvis du skal bestille fra utlandet. Vi satser på fleksibilitet og kvalitet, sier han.

Andre norske bedrifter klarer ikke konkurransen med utlandet like bra. SSB spår at norske bedrifter taper markedsandeler i utlandet de nest årene. Men de offentlige pengene som holder hjulene i gang hos Nobi, kan hjelpe til også hos andre.

Forskningsleder Torbjørn Eika i SSB sier Norge kan leve med tapet fordi mer oljepenger i statsbudsjettet vil holde etterspørselen oppe.

— Vi har et digert fond som vil få tilførsel av penger selv om oljeprisene skulle bli lave. Det blir mer penger å hente fra fondet også fremover, sier han.

Selv om betongprodusenten lever godt på offentlige jobber, merker de også økonomisk motvind.

— Marginene er blitt skjerpet de siste årene. Resultatene er blitt svakere, men vi går fremdeles i pluss, sier Mikalsen.

SSB avfeier Solberg

I VG i slutten av februar gikk statsminister Erna Solberg hardt ut mot sin forgjenger.Hun viste frem en kurve der reallønnen siden 2005 hadde steget mye mer enn produktiviteten i Fastlands-Norge. De to kurvene laget et gap utover til høyre i figuren

— Dette er et av de farligste gapene som finnes for en nasjon. Vi har dessverre arvet det fra Jens Stoltenberg og hans regjering, sa Solberg.

Hun hadde navn på gapet.

— Vi kaller det «Det rødgrønne gapet».

I gapet var reallønnen beregnet ved at veksten i konsumprisene var trukket fra den løpende lønnsveksten. Kurven viser med andre ord veksten i lønnsmottagernes kjøpekraft.

Solbergs rødgrønne gap får faglig stryk fra Statistisk sentralbyrå (SSB). De samme kurvene ble vist frem av SSB i går, men bare for industrien. På lysarket skriver SSB: "Hva lønnsmottakerne oppnår av kjøpekraft er irrelevant for bedriftene".

SSBs budskap er at lønnsveksten må vurderes ut fra de prisene bedriften oppnår på produktene. Da blir gapet mellom lønnsvekst og produktivitet borte. "Vi finner ikke et slikt stort og økende gap i industrien", skriver SSB.