380 mrd. til overs i Oljefondet

— Dette er langt over det vi kan forvente på sikt.

Det sa Oljefondets sjef Yngve Slyngstad til Aftenposten rett etter at han hadde lagt frem 2013-resultatet 28. februar. Fjoråret toppet et meget godt 2012. Avkastningen i fjor ble drøyt 620 milliarder kroner etter at det var satt av penger til å kompensere for internasjonal prisvekst. Når Stortinget så brukte 120 milliarder kroner på statsbudsjettet, ble det 500 milliarder kroner til overs.

Fondet har de siste to årene tjent mye mer penger enn det som er brukt på statsbudsjettene. Derfor er fondet igjen kommet på plussiden når det gjelder å bevare den reelle verdien av fondet.

Les også:

Oljefondets nest beste år noensinne

Lar skogen stå

Handlingsregelen for å bruke oljepenger ble innført fra budsjettåret 2002. Formålet med regelen er å bevare fondets reelle verdi til evig tid. Bare avkastningen skal brukes, regnet etter at det er satt av penger for å kompensere for internasjonal prisvekst.

— Vi skal hugge tilveksten, men la skogen stå, sa daværende statsminister Jens Stoltenberg ved regelens fødsel i mars 2001. Tallene fra 2002 til 2013 viser at hele tilveksten ikke er hugget. Det er drøyt 380 milliarder kroner ekstra i fondet, sammenlignet med å bruke hele den samlede, reelle avkastningen i disse årene. Det viser anslag Aftenposten har gjort med utgangspunkt i avkastning og bruk bakover i tid.

Smell i finanskrisen

Under finanskrisens verste år 2008 gikk fondets avkastning rett i avgrunnen og bruken av oljepenger på statsbudsjettet økte for å holde folk i jobb. Resultatet var pengebruken ble mye større enn avkastningen.

Men hele tanken med Oljefondet er nettopp at bruken på statsbudsjettet skal frikobles fra de årlige svingningene i fondet. Fondet er en buffer mellom statsbudsjettet og svingende finansmarkeder og oljepriser ute i verden.

Les også:

Slyngstad og Olsen vil bygge veier i utlandet

Olsen står på tre prosent fra Oljefondet

Innhenting

I årene etter 2008 er det kraftige avviket mellom avkastning og pengebruk gradvis hentet inn igjen. I fjor gjorde det svært gode aksjemarkedet at fondet tok et stort jafs med sitt nest beste resultat noensinne. Dette skjedde til tross for at verdensøkonomien fortsatt er i ulage med lav vekst og høy ledighet.

— Aksjemarkedet har historisk sett gitt best avkastning i dårlige tider. Det gir best avkastning når forventningene om fremtiden endrer seg mest til det positive. Det skjer ofte mens tidene er dårlige og man forventer at de skal bli bedre, sier Slyngstad.

De 500 millionen til overs i 2013 vil dekke inn tidligere års overforbruk og bidra til å fete opp fondet for å møte dårligere tider på børsen.

Sentralbanksjef Øystein Olsen fant i sin årstale midt i februar igjen grunn til å minne om at den langsiktige, reelle avkastningen av fondet trolig blir rundt 3 prosent. Finansdepartementet tror på 4 prosent som grunnlag for handlingsregelen for å bruke oljepenger.

— Det falt meg naturlig å si dette i lys av de høye avkastningstallene de siste par årene, sier han til Aftenposten.

Les også:

Bare prosenter

Mye av diskusjonen rundt bruken av oljepenger er knyttet til prosenter. Den blå regjeringen planlegger i år å bruke 2,9 prosent av fondet. Det er samme andel som ble brukt i 2011. Forskjellen er bare at inn i 2014 var fondet rundt 5000 milliarder kroner, mens det ved inngangen til 2011 var rundt 3000 milliarder. Avstanden opp til handlingsregelens 4 prosent er den samme de to årene, regnet i prosentenheter. Det kan gi inntrykk av at underforbruket er det samme i de to årene, men regnet i kroner er forskjellen 40 milliarder.

I år er planen å bruke 139 milliarder av oljepengene på statsbudsjettet. I enkeltår vil det være store avvik mellom inntjening og bruk av oljepenger begge veier. Bare noen få års bruk på årets nivå, kombinert med svak avkastning av fondet, er nok til å svi av den opparbeidede reserven på 380 milliarder.

Dermed kan fondet fort komme på den langsiktige minussiden igjen.