– Vi som jobber i Nav tar vår dose med kjeft hver eneste dag. Vi er i en situasjon der vi har lange saksbehandlingstider og ikke helt klarer å levere det vi skal. Det skaper frustrasjon og den er det vi som tar imot, sier Skjæran.
Hun har jobbet i Nav og det tidligere Aetat siden år 2000. I dag behandler hun søknader om arbeidsavklaringspenger og er samtidig plasstillitsvalgt ved Nav Søndre Nordstrand.
– Vi har selvsagt merket en endring i hvordan det er å være ansatt i etaten før og etter Nav-reformen. Oppmerksomheten og kritikken er mye større nå.
– Skulle dere ønske reformen aldri ble innført?
– Nei, man kan ikke se på medieoppslagene og trekke en konklusjon ut ifra det. Vi tror reformen har noe bra ved seg og ønsker oss ikke tilbake, sier Skjæran, som understreker at hun uttaler seg som tillitsvalgt i Norsk Tjenestemannslag (NTL).
Aftenpostens leder om Nav-reformen: — Nærmer seg en tragedie
– Oversolgt reform
Aftenposten skrev torsdag om to rapporter som konkluderer med at innføringen av Nav førte til færre i jobb og flere på trygd. Selv om den negative effekten er blitt mindre over tid, finner forskerne ingen positiv effekt av reformen for hverken arbeidsløse, syke, personer som går på sosialhjelp eller elever som dropper ut av videregående.
– Hele reformen var oversolgt fra politikernes side, sier Hanne Nordhaug, leder for NTL i Nav, som organiserer 6000 statlig ansatte i Nav.
– Vi skulle ha full drift uten ekstra ressurser. Selv om medarbeiderne jobbet utrolig mye, måtte de likevel prioritere hardt. Vi sørget for at folk fikk pengene sine og prioriterte bort oppfølgingen av brukerne.
De første Nav-kontorene ble åpnet høsten 2006 og det siste ble åpnet i 2011. – Mange brettet opp ermene og jobbet mye mer enn man kunne forvente, men samtidig haglet kritikken i mediene og fra brukerne. Sykefraværet i Nav er fortsatt høyt, og det mener jeg skyldes omstillingssprossen og hvordan Nav nå drives.
To ledere – ett kontor
Både Skjæran og Nordhaug trekker frem en rekke ting de mener var feil med Nav-reformen. Blant annet vil de ha slutt på at staten og kommunen eier Nav-kontorene sammen i et partnerskap.
– Dette er ikke en god modell og gjør det vanskelig å få til en helhetlig drift av Nav-kontorene. I Oslo og Bergen har hvert kontor for eksempel to ledere – en kommunal og en statlig. Om det går bra eller ikke, avhenger mye av personkjemi, og noen steder går dette dårlig. Det har bidratt til å forsterke problemene, sier Nordhaug.
De to vil også ha klarere regler for hva et Nav-kontor skal inneholde.
– Noen steder yter kontoret kun økonomisk sosialhjelp, mens andre kontorer har et helt spekter av kommunale tjenester som barnevern og skjenkekontroll. Jeg har til og med vært på et kontor som hadde lagt tildeling av visse typer fiskekvoter til Nav-kontoret. Dette bidrar ikke til effektiv drift, sier Nordhaug.