De lokale forhandlerne overtar nå stafettpinenen i industriens lønnsoppgjør.

Grunnlagt for de lokale tilleggene vil variere voldsomt mellom de ulike industrinæringene:

  • Kassen renner over av penger hos de som leverer til oljevirksomheten.

  • I andre industrinæringer er kassen tom.

Onsdag ettermiddag ble Fellesforbundet ogNorsk Industri enige i de sentrale forhandlingene om et tillegg på 0,75 kroner pr. time til alle fra 1. april.

Tallene peker i retning av at de lokale tilleggene blir mye viktigere. Men for noen kan det bli lite å hente.

LES OGSÅ:

Hver sin vei

Forskjellen mellom leverandørindustrien og resten av industrien er større enn noen gang. I industrien utenom leverandørindustrien sank driftsresultatet fra 8,3 milliarder kroner i 2010 til et driftsunderskudd på 4,3 milliarder kroner i fjor.

Også produksjonen og antall ansatte i de to delene av industrien går hver sin vei. Matindustrien er da ikke regnet med.

0404WEBIndustrisplitt-2qdNN6RAXR.jpg

Verst ute

Statistisk sentralbyrå (SSB) har i nasjonalregnskapet lagt frem foreløpige tall for driftsresultatet i ulike industrinæringer. Verst er det i kraftkrevende industri:

  • I metallproduksjon forverret driftsunderskuddet seg fra 3 milliarder kroner i 2012 til 5,3 milliarder i fjor.

  • I produksjon av kjemiske råvarer doblet underskuddet seg fra 1 milliard kroner til 2 milliarder kroner.

  • I papirproduksjon var underskuddet i fjor 3 milliarder kroner for tredje året på rad.

På tre år har de tre industrinæringene gått fra knapt 400 millioner kroner i driftsoverskudd til drøyt 10 milliarder kroner i driftsunderskudd i fjor.

"Krevende"

Produksjon av metaller gjelder i stor grad aluminium, som igjen er ensbetydende med Hydro. Selskapet rapporterer ikke egne tall for aluminiumsproduksjonen i Norge, men det går nok ikke så godt.

— Lønnsomheten for Hydros verk i Norge er krevende i dagens marked, sier informasjonssjef Halvor Molland i Hydro.

Administrerende direktør Erland Løkken leder trelastbedriften Bergene Holm AS, med rundt 400 ansatte og åtte produksjonssteder på Sørlandet og Østlandet. Hovedkvarteret ligger ved Larvik. Han bruker lignende ord.

— 2013 var et krevende år for hele trelastnæringen, sier han.

Det samlede driftsresultatet i trelastindustrien falt fra 431 millioner kroner i 2012 til skarve 82 millioner i fjor, viser tallene fra SSB.

LES OGSÅ:

De beste

I andre deler av norsk industri går det bedre enn noen gang. Leverandørindustrien som produserer tjenester, varer og installasjoner til oljeselskapene, fortsatte den sterke fremgangen i fjor.

Her vil det være mye mer å hente i de lokale lønnsforhandlingene. Utbygginger, oppgraderinger og drift på sokkelen gir milliarder i overskudd til bedriftene på land:

  • I leverandørindustrien steg driftsresultatet fra 16,4 milliarder kroner i 2010 til 26,1 milliarder kroner i fjor. Det er en økning på rundt 60 prosent. Bare i fjor steg resultatet med 5,4 milliarder kroner.

Samtidig har produksjonen i leverandørindustrien steget med 28 prosent på de tre årene, regnet i milliarder kroner. Driftsresultatet i forhold til produksjonen har dermed bedret seg kraftig.

LES OGSÅ:

Merker utlandet

Noen spådommer peker retning av bedre tider i utlandet de neste årene. Løkken i Larvik følger nøye med på kronekursen og utviklingen i Europa. Han selger omtrent 30 prosent av trelasten ut av Norge.

— 2014 ser ut til å bli bedre enn 2013, gitt at vi klarerer å holde lønnskostnadene nede og gitt at kronekursen holder seg stabil, sier han.

LES OGSÅ: