Det ble mandag morgen oppnådd enighet mellom hovedorganisasjonene og KS (Kommunesektorens interesse— og arbeidsgiverorganisasjon) om årets lønnsoppgjør. Men mange lærere føler seg sveket av Utdanningsforbundet, lærernes største fagforening.

Les også:

«Det store sviket mot sine egne er en realitet. En ledelse som lar seg knekke etter en natts mekling fremstår som feig», smeller det i et kommentarfelt på Utdanningforbundets nettside.

Striden handler om en ny arbeidstidsavtale for lærere. Lærere har protestert heftig mot forslaget til KS om å innføre kontortid for lærere.

Nå har Utdanningsforbundets ledelse anbefalt riksmeglerens forslag til skisse, som blant annet innebærer at lærerne skal være til stede på skolen 7,5 timer per dag. Forutsetningen er at «arbeidsforholdene er tilfredsstillende med hensyn til arbeidsplasser og nødvendige hjelpemidler».

«Mer bunden arbeidstid — latterlig svakt av Utdanningsforbundet! Her lukter det utmelding lang vei!!!», lyder en annen kommentar.

- Kjenner jeg er forbannet

På Facebook-siden Arbeidstidsforhandlingene, som har over 28.000 medlemmer, koker det. Her er noen eksempler:

«Kan noen forklare meg hvorfor vi ikke streiker mot dette? Hva i alle dager fikk UDF gjennomslag for??? Kjenner jeg er forbannet!!!»

«Vi trengte ikke KS til fagforeningsknusing. Det klarte UDF selv. Noen må få sparken her, og jeg skal UT!!!!»

«Dette kan ikke engang kalles en hestehandel, for da skulle vi jo ha hatt noe tilbake også».

«Hvis det jeg hører er riktig, må vi bare stemme det ned! Det hele gjør meg fly forbanna!»

«Mange sinte og provoserte lærere som føler seg tråkket på og er meget skuffet over forhandlingene og Utdanningsforbundet».

Forstår at folk er skuffet

Utdanningsforbundets medlemmer skal stemme over forslaget i en uravstemning.

Nestleder Steffen Handal sier han forstår at folk er skuffet.

Nestleder Steffen Handal i Utdanningsforbundet. Foto: Privat

Les også :

— Nå har vi fått en ny arbeidstidsavtale. Mange lærere ønsket ikke at vi skulle endre på den forrige, og de vil nå være skuffet. På den annen side har vi sikret noen viktige prinspipper. Vi har fortsatt en sentral arbeidstidsavtale, lærerne skal undervise akkurat like mye som før og skoleåret er uforandret hvis man ikke blir enige om noe annet lokalt, sier han og fortsetter:

— Så er det disse 7,5 timene på arbeidsplassen som jeg tror mange synes er vanskelig å forstå. Til dem har jeg lyst til å si at tiden til etter- og forarbeid skjermes bedre i denne avtalen enn i den forrige. Mange lærere har vært opptatt av at tiden til for- og etterarbeid har blitt spist av de arbeidstidsavtalene vi har hatt. Sånn sett er denne avtalen et skritt i riktig retning.

Tid til forberedelser

Det han sikter til er denne formuleringen i den nye avtalen: «Lærerne får avsatt tid innenfor arbeidstiden på skolen til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Denne tiden omfatter også nødvendig pausetid. Den avsatte tiden sammen med summen av undervisningstimene skal utgjøre minst 1200 timer på årsbasis».

- Var det nødvendig å gå med på disse 7,5 timene?

— Vi har sikret en sentral avtale med samme undervisningstid og tid til for- og etterarbeid. Det veier så tungt at vi var villige til å gå med på 7,5 timer. Det er alltid slik at det er helheten som til slutt avgjør.

Utdanningsforbundets medlemmer skal i en uravstemning si ja eller nei til den nye avtalen. Handal vil ikke spå om utfallet.

— Jeg ser at mange reagerer negativt og jeg er veldig spent på de som ikke har sagt noe ennå, men som har sagt at de vil lese avtalen før de bestemmer seg, sier han.

Vurderer streik til høsten

Mens Utdanningsforbundet har sagt ja til forslaget, sier de mindre lærerforbundene Akademikernes Norsk Lektorlag og Skolenes Landsforbund i LO nei til riksmeglerens skisse. De kan streike om to uker.

— Det går på helheten og disse momentene med kontortid. Vi er veldig redd for at det vanskeligere å få tid til vesentlig for- og etterarbeid. Hver gang tilstedeværelsestiden har blitt utvidet, har det kommet masse tidstyver og heft. Man vet av erfaring at jo mer tid som bindes opp på denne måten, jo mer bruker ledelsen av tiden, sier leder i Lektorlaget Gro Elisabeth Paulsen.

Det er sentralstyret i Lektorlaget som skal ta stilling til avtalen.

Den siste sentralgitte skriftlige eksamenen er 6. juni, tre dager før en eventuelll streik kan begynne. Men mange skoler har muntlig eksamen etter dette.

- Det er snart sommerferie. Hva har dere å tjene på streik?

— Det er veldig vanskelig å si. Det er åpenbart at det er problematisk. Det er også en mulighet å forlenge konflikten til høsten, det har vært en diskusjon hos oss og i andre foreninger. Men aksjoner eller tiltak i en konflikt må ha et formål og man må tro på at man oppnå noe. Streik er et veldig alvorlig virkemiddel, sier Paulsen.

Spent på uravstemning

FAFO-forsker Bård Jordfald tror ikke de små organisasjonene klarer å oppnå noe.

— Det er særdeles vanskelig å oppnå noe etter at de store organisasjonene har landet avtalene. Da er rommet lukket.

-Hvorfor godtar de ikke avtalen da?

-For å markere at de er uenige. Jeg tror det gradvis vil forsvinne, men det blir spekulasjoner. Det kan jo kjøre en Parat-streik: Ta ut en person og eventuelt trappe opp til høsten, men det vil bli svært vanskelig å oppnå noe mer, sier han.

Han er mer spent på utfallet av Utdanningsforbundets uravstemning.

— Det er umulig å spå utfallet. Utdanningsforbundet har tre streiker i beina, i 2008, 2010 og 2012, og spørsmålet er om medlemmene ser seg tjent med enda en konflikt.

- Og det blir streik hvis de sier nei til avtalen?

— Uravstemningen er rådgivende. Men hvis den har høy deltakelse og overvekt av nei-stemmer, må Utdanningsforbundet meddele at medlemmene har forkastet det fremlagte forslaget. Da blir det konflikt.