Klokken 08.15 opplyser megler Reidun Wallevik i kommunesektoren at hun "i løpet av kort tid" kan orientere pressen.

— Det er noen uklarheter, sa en ellers ordknapp Anders Folkestad.

Unio-lederen besøkte delegasjonen sin i Kommunenes hus ved fem-tiden. Alt tyder på at det har vært stor forvirring om hva som egentlig lå i skissen partene har behandlet. De skal nå ha fått en ny versjon av skissen, der det er forsøkt ryddet opp i uklarhetene.

Etter det Aftenposten forstår innebærer skissen hun har lagt frem i kommunemeglingen en lønnsvekst på litt over 3,3 prosent.

Uttalelser fra kilder tyder på at det er detaljer rundt et nytt lønnssystem som har vært vanskelig. Dette er detaljerte reguleringer som krever mye analyse. Organisasjonene vil være helt sikre på at de forstår alt og ikke "kjøper katta i sekken". Etter at skissen ble lagt frem en halv time etter midnatt har organisasjonenes regnemestre forsøkt å trenge gjennom tallene.

Møt på jobb som vanlig

Her rammer en eventuell streik

De 30.000 som har fått beskjed om at de skal streike dersom meglingen skjærer seg skal møte på jobb som vanlig.

Særlig i statsoppgjøret kan meglingen strekke seg ut over formiddagen.

Utdanningsforbundet er sannsynligvis særlig opptatt av hva som står om lærernes arbeidstid. Om de går for langt inn på arbeidsgiverens ønsker kan det bli opprør på en del lærerværelser.

Men også de tre andre organisasjonene har lærere som medlemmer. De vil heller ikke godta noe det er vanskelig å selge til medlemmene.

Wallevik ville ikke gi noen frist for tilbakemelding. Men organisasjonen skulle etter planen melde tilbake 04.30. Den fristen klarte de ikke å holde. Kilder sa da denne "fristen" gikk ut at det ikke var lenge igjen.

At det ble lagt frem en skisse i kommunemeglingen mens det står i stampe i staten er uvanlig. I år kan kommunene dermed avslutte før staten.

— Ja, det kan se slik ut nå, sier Wallevik til Aftenposten.

Klokken 02.00 møttes forbundsstyret i Fagforbundet for å diskutere skissen, melder fagbladet.no, som er forbundets blad. Styret skal ta stilling til skissen etter at forhandlingsdelegasjonen har behandlet den.

Etter det Aftenposten forstår legges det opp til en lønnsvekst et sted mellom 3,3 og 3,4 prosent. Med andre ord hårfint over de 3,3 prosentene i industrien. Mye tyder på at arbeidsgiverne i staten holder hardt på 3,3 prosent blank.

"En skisse" er lønnsforhandlernes stammespråk for meglerens forslag til løsning. Vanligvis er det noe organisasjonene enten må godta eller forkaste. Den bygger på meglerens inntrykk av hvor organisasjonenes smertegrense går.

Hun vil ikke si noe som helst om innholdet, men bekrefter at skissen også innebærer et forslag til løsning på lærernes betente arbeidstidskonflikt.

Wallevik har ikke satt noen tidsfrist, vanligvis tar det et par timer for partene å arbeide seg gjennom skissen.

Dersom det ikke er noen avklaring når arbeidstiden begynner, skal alle møte på jobb som vanlig.

Tar tid

Klokken 07.30 sa Riksmekler Nils Dalseide at dt har vært jobbet godt gjennom hele natten, og at han tror det fortsatt er mulig å finne en løsning.

— Ja, jeg tror det er mulig å finne frem til noe som enten er brukbart for alle, eller i alle fall for de fleste, sa han.

Da Aftenposten minnet ham om meglingen i industrioppgjøret, hvor han etter å ha meglet på overtid til nærmere lunsj, svarte at han måtte ha en avklaring før Dagsrevyen, svarte han i dag tidlig:

— Så lang tid kan det ikke ta denne gangen

Klokken 06.00 sa en kilde i statsmeglingen at "det meste ligger på bordet", men at det fortsatt gjenstår en del før megler Nils Dalseide kan sette det sammen til en helhetlig løsning.

Om rammen ligger fast på 3,3 prosent, er det allikevel stor uenighet om hvordan pengene skal brukes.

Arbeidsgiveren som representeres av statens personaldirektør ønsker en forholdsvis stor lokal pott. YS, LO og Unio vil heller bruke penger på såkalte sentrale justeringer, som innebærer at hele grupper prioriteres med eksttra tillegg.

Statens personaldirektør har ikke ønsket slike justeringer i dt hele tatt. Ifølge kilder er dette en av de store uenighetene Dalseide baler med nå. LO, Unio og YS vil heller ta penger fra potten som staten vil fordele lokalt, og bruke på slike "sentrale justeringer".

Meglingen i både staten og kommunene går solid på overtid. Dalseide sier at partene har løst mange av problemene de la på hans bord, men at det vanskeligste gjenstår. Det er sannsynligvis ikke bare størrelsen på tilleggene, men også fordelingen.

Til Aftenposten vil ikke megleren si om det er enkeltkrav fra en eller to organisasjoner som skiller seg ut.

— Mitt primærmål er å finne en løsning for alle, det er vanskelig nok, sier han.

Dalseide ga ros til partene, og sa at de jobber godt for å finne en løsning. Kilder i delegasjonene bekrefter at det gjenstår mye arbeid før de kan håpe på en avgjørelse.

Meglingsmann Geir Engebretsen som har ansvaret for meglingen i Oslo har tatt pause til mandag klokken 10.00. Der kan det tidligst bli streik tirsdag morgen.

Hvor en eventuell streik rammer Oslo ser du her

Frontfagets ramme

Aftenpostens kilder fortalte søndag ettermiddag at staten og kommunene tilbyr de ansatte 3,3 prosents lønnsvekst, det samme som industrien fikk.

De ansatte vil forsøke å jekke opp beløpet, men forbereder seg på kamp om hvordan pengene skal fordeles.

Før kommuneoppgjøret gikk til megling mer enn antydet forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i arbeidsgiverorganisasjonen KS at han så behov for å gå litt over industriens lønnsvekst på 3,3 prosent.

Det var dels på grunn av at kommunene gjennom flere år har hatt en lavere lønnsvekst enn andre grupper, og dels at lærerne må få noe igjen om de går med på en ny arbeidstidsavtale.

Les også: Her kan det bli streik mandag

Derfor ble fagforeningene provosert da statens personaldirektør Merete Foss gjorde det klart at offentlig ansatte må finne seg i å få samme lønnsvekst som industrien.

Gjennom det såkalte Holden III-utvalget er alle organisasjonene i arbeidslivet enige om at industrien er frontfag og skal legge rammene, men det er også enighet om at rammen ikke er absolutt til enhver tid.

Overtid

Om det ikke skjer noe helt overraskende, kommer meglingen for nesten en halv millionansatte i staten og kommunene til å gå kraftig på overtid. Blir de ikke enige kan 30.000 gå i streik i mandag morgen.

Riksmekler Nils Dalseide har selv ansvaret for oppgjøret i staten. Partene fikk beskjed om å komme tilbake fra middag klokken 20.30. Da begynner langspurten.

Også i kommunemeglingen, der Reidun Wallevik har ansvaret for meglingen, var det matpause søndag kveld.

Provosert

Statens personaldirektør Merete Foss har fått selskap av en embedsmann fra finansdepartementet. Det oppfatter fagforeningene som et signal om at regjeringen er redd for at oppgjøret skal bli for dyrt. De ble ikke forbauset over at arbeidsgiveren holder på de 3,3 prosentene. Foss sendte tidlig ut klare signaler om at det er der hun mener rammen må ligge.

Les også: Håper å unngå storstreik

Derimot er det stor forargelse over at hun tilbyr et opplegg der nesten halvparten av lønnstillegget skal fordeles i lokale forhandlinger.

Dette er mer på linje med det Akademikerne krever, de vil helst ha alt lokalt. I går presenterte YS felles krav med LO og Unio, det øker presset mot Akademikerne. Tidligere har YS vært i en slags mellomposisjon.

Lærerne og KS

Fordelingsdebatten er annerledes i kommunene. Der har Akademikerne en egen avtale som gjør at de fordeler lønnen lokalt. Men det kan bli heftige diskusjoner om fordeling.

Les også: Streik i offentlig sektor er uforsvarlig

Ikke minst kan arbeidsgiverne ha behov for å smøre lærerne med litt ekstra penger. Det kan være nødvendig for å få på plass en ny arbeidstidsavtale.

Den største lærerorganisasjonen, Utdanningsforbundet i Unio, er fortsatt i samtaler om en ny avtale. Ledelsen håper å komme frem til noe de aller fleste lærere synes er greit. Men de er forberedt på at det blir bråk.

På Facebook sammenligner en lærer arbeidstidsforhandlingene med læreroppgjøret i 1942, da Nasjonal Samling ville nazifisere skolen.

Store konsekvenser

I meglingen deltar fire hovedorganisasjoner (Unio, LO, Akademikerne og YS). De møter tre arbeidsgivere, staten, KS og Oslo kommune.

Derfor kan det for eksempel bli streik for bare Akademikerne i staten. Det kan bety at mange tog, særlig de som drives av elektrisitet blir stående. Akademikerne har tatt ut ansatte i Jernbaneverket. De har også tatt ut veterinærene i Mattilysnet i Oslo. Det kan ramme de store slakteribedriftene.

En streik i staten vil også ramme Bjørgvin fengsel, dersom LO og YS streiker. Arrestforvarerne i Oslo kan gjøre det vanskelig å varetektsfengsle.

Dersom Unio går til streik i kommunene vil flere skoler bli stengt. Barnehager og sykehjem rammes også.

Streiken kan trappes opp med fire dagers varsel.

For å unngå tvungen lønnsnemnd kan det innvilges dispensasjoner som gjør virkningen av streiken mindre.