Torsdag starter forhandlingene om lærernes arbeidstid. Det kan ende med streik.

Elever går ut av hovedinngangen til Oslo handelsgymnasium, men arbeidsdagen langt fra over for Lance Olav Eastgate. Dagen før satt han til midnatt med rettebunken. Nå har han vært på jobb siden 07.30. Først ved 21-tiden senere på kvelden legger han fra seg heldagsprøven i matematikk.

39-åringen har ofte fått høre at han er en person med mye energi. Når sier folk at han ser sliten ut. Han har bestemt seg for å slutte som lærer.

— Jeg kan ikke huske at jeg har følt meg så sliten i arbeidslivet som nå. Jeg føler meg ganske tom, jeg får liksom aldri hvilt ut, sier han på lærerværelset.

I dag starter hovedtariffoppgjøret i kommunesektoren. I år inngår skal det også forhandles frem en ny arbeidstidsavtale for lærerne. Lærerne har protestert heftig mot at KS vil fjerne de sentrale bestemmelsene om lærernes arbeidstid. KS har foreslått at rektorene skal bestemme og kunne innføre vanlig kontortid og pålegge lærerne å jobbe flere uker enn i dag.

Les også:

Men Eastgate har ikke sjans til å få gjort alle arbeidsoppgavene mellom klokken ni og fire.

— Da måtte jeg ventet til feriene med å rette prøvene og kommet uforberedt til timene. Du ville gått rundt med konstant dårlig samvittighet. Jeg tror det ville ført til at lærerne gjorde enda mer gratisarbeid, sier han.

Ville vise at realfag er gøy

Lance Olav Eastgate er etter alt å dømme en slik lærer kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil ha flere av. Han fikk toppkarakter på hovedoppgaven sin ved Universitetet i Oslo, og tok deretter doktorgrad i fysikk på det amerikanske Ivy League-universitetet Cornell University.

Han har undervist studenter og elever i matematikk og fysikk. I åtte år jobbet han i et IT-selskap før han bestemte seg for å prøve seg som lærer. Han ville vise elevene hvor gøy det er med realfag.

— I flere år har jeg tenkt at jeg ville gjøre noe samfunnsnyttig og at det hadde vært artig å prøve læreryrket. Jeg brenner for realfag og mener det er viktig å få utdannet neste generasjons realister på en ordentlig måte, sier han.

I høst fikk han vikariat på Oslo handelsgymnasium. Planen var å ta pedagogikk (PPU) for å kunne få fast jobb.

Har knapt sett vennene sine

Han hadde forestilt seg et par daglige timer til før- og etterarbeid. Men bare det å rette prøvene til 30 elever tar 15 timer. I tillegg skal han forberede timer, ha samtaler med elever, svare på mailer og rapportere. Det siste året har han knapt sett vennene sine.

Les også:

— Jeg er ofte på skolen fra åtte om morgenen til alarmen slås på ni om kvelden. Det er så vidt nok til å forberede timer, rette og gjøre etterarbeid. Jeg vil gjerne gjøre litt ekstra for klassen, men får sjelden tid til det. Den forrige jobben min føltes som ferie sammenlignet med dette. Da jobbet jeg 40 timer i uken og fikk ganske mye mer betalt, sier han.

Det er noen uker siden Eastgate ga beskjed om at han ikke ønsker å fortsette. Han skylder ikke på skolen, og har bare positive ting å si om kollegene og ledelsen.

Alle sier at et første året er verst. Men det er ikke sjelden jeg har vært her fredagskvelder sammen andre lærere, sier han.

- Det er ikke du som ikke passer til læreryrket?

— Det kan være at jeg er litt for perfeksjonistisk. Kollegene mine sier at du må være ganske pragmatisk og finne en balanse mellom å passe på egen helse og forberedelser, og at du noen ganger må forberede deg litt mindre. Jeg synes det er vanskelig. Jeg er kanskje ikke så flink til å gjøre ting halvveis.

Vil ha færre elever

Han har ikke noe klart svar på hva som ville gjort jobben mer overkommelig, men sier det hadde hjulpet veldig med færre elever i hver klasse.

Eastgate er langt fra alene om å kaste inn håndkleet. I fjor viste en undersøkelse at en av tre nyansatte lærere slutter i yrket i løpet av få år. En grunn er at næringslivet betaler bedre, tror Eastgate.

— Og det hjelper ikke at lærere blir fremstilt som ..., sier han og leter etter et dekkende ord.

Han forteller en vits han hørte på sin forrige arbeidsplass.

— Det er tre gode grunner til å bli lærer: Juni, juli og august. Men sommerferien er ikke verdt dette arbeidspresset.

- Man tvinges til å gjøre halvgodt arbeid

Leder i Norsk Lektorlag Gro Elisabeth Paulsen sier hun har hørt mange lignende historier som den lektor Lance Olav Eastgate forteller. Men det har først og fremst vært nyutdannede norsklektorer som skal gi alle elevene tre karakterer i norsk.

— Det er kanskje nytt at også realister reagerer på denne måten. Det er et sterkt faretegn, sier Paulsen.

Les også:

Hun mener de presses inn i en tidsnød.

— De tvinges til å gjøre halvgodt arbeid, og det aksepterer ikke flinke fagfolk. Som profesjonell skammer man seg, sier hun.

Paulsen mener arbeidsbyrden må reduseres: Mange har for mange elever i gruppene og for mange timer.

— Man må fjerne alt av unødvendige oppgaver. Man kan for eksempel få sekretærer til å gjøre det byråkratiske arbeidet, sier hun.

- Streikeviljen er stor

Lærerne ble kraftig provosert da KS foreslo at lærere skal kunne pålegges å jobbe 45 uker, mot 39 i dag. Men for en uke siden uttalte KS-forhandlingsleder Per Kristian Sundnes til Kommunal Rapport:

— Det er blitt mye oppmerksomhet om de 45 ukene. En behøver ikke å ha vært forhandler i 20 år for å se at det ikke blir det endelige resultatet.

Han sa også at en sentral avtale om leseplikt vil bestå, slik at lærerne får en viss tid til etterarbeid og forberedelser, og mente det er 70 prosent sjanse for enighet «hvis meklingsmannen er flink».

Utdanningsforbundet tolker dette som at KS kommer dem i møte.

Men leder i Utdanningsforbundet Ragnhild Lied vil ikke si at streikefaren er redusert.

Lønn

— Nei, jeg vil ikke si det. Dette handler om en helhetlig avtale og det er mange elementer og store utfordringer i dette oppgjøret. Det handler også om etterslepet for lærernes lønn, sier Lied, som også er forhandlingsleder for kommunal sektor i Unio.

— Jeg registrerer at streikeviljen er stor. Samtidig blir et slitasjeelement å måtte streike år etter år. Det er ikke bra for kommunene og de gruppene som skal bidra til å bygge kunnskapssamfunnet, sier hun.

Per Kristian Sundnes er ordknapp før forhandlingene.

— Jeg vil ikke gå inn på alle elementene, men vi mener det er viktig at lærerne er mer tilgjengelige for elevene, foreldrene, ledelsen og hverandre, og der oppfatter jeg at partene er enige.

Han vil ikke kommentere historien til lektor Lance Olav Eastgate.

— Du har funnet en person som mener det, jeg kan sikkert finne en som mener noe annet. Vi jobber for best mulig arbeidsforhold for lærerne, det er vårt utgangspunkt.