— Da jeg fikk se referatene, var det en blanding av direkte usannheter, ting som var tatt ut av sin sammenheng og sensitive personopplysninger jeg i fortrolighet formidlet til mine overordnede, sier Anne Thomassen, en av 16 personer som har varslet Arbeidstilsynetom kritikkverdige forhold i Søgne kommune.

Thomassen, som for tiden er sykemeldt fra sin stilling i Søgne kommune, sier hun var helt uforberedt på hva som møtte henne da ledelsen la fram

50 år gamle Anne Thomassen har vært ansatt i ulike avdelinger i Søgne kommune i 31 år. – Jeg har hatt en meningsfull jobb som jeg har elsket å utføre. Men jeg har også sett hvordan folk er blitt systematisk kjørt ned til de ikke orket mer, og sluttet, sier hun. Foto: Sondre Steen Holvik

referatene.

— Jeg visste jo ikke at de fantes. Det var loggføring av sms-er, og detaljerte nedtegnelser fra møter og samtaler jeg ikke visste det ble referert fra. Jeg opplevde det som ledd i en prosess for å få meg fjernet fra stillingen, sier Thomassen, som sa nei da hun ble bedt om å signere referatene.

Onsdag ble det kjent at Arbeidstilsynet oppretter tilsynssak mot Søgne kommune, på bakgrunn av bekymringsmeldingene.

Ordføreren legger seg flat

I et notat anfører Delta, Thomassens fagforening, at det er «svært uheldig at AIT (Anne Irene Thomassen, red.anm.) ikke var klar over at det ble skrevet referat fra samtalene.«

Astrid Hilde (Ap) er ordfører i Søgne.

Søgne-ordfører Astrid Hilde sier at de har lagt seg flate etter tilbakemeldingen fra fagforeningen.— Vi har beklaget de konkrete episodene som ble avdekket av Delta, sier Hilde.

- Er slik referatføring gjengs praksis i Søgne kommune?

- Nei. Dette har blitt gjort i spesielle situasjoner hvor en konflikt har vært tilspisset, og man har følt behov for ekstra dokumentasjon, sier Hilde.

Hun legger til at det skal være høyt under taket i Søgne kommune, og at det ikke er slik de vanligvis gjør det.

Delta-representanten skriver i et notat om referatene til Anne Thomassen at «Først og fremst bør Søgne kommune stille seg selv spørsmål om formål og hensikt med en slik arbeidsform. Signaleffekten overfor ansatte etter hvert som denne praksisen blir kjent kan få utilsiktede konsekvenser: «Hva står i mappa mi??«».

- Var i en sårbar situasjon

Hanne Nøding, tidligere ansatt i personalavdelingen i Søgne, opplevde også at uformelle samtaler og annen kontakt ble referatført uten at hun visste det.

— Som leder for Arbeiderpartiet i Mandal hadde jeg et oppfølgingsansvar overfor ungdommene som overlevde Utøya. Samtidig var jeg gravid, og led av ekstrem morgenkvalme. Jeg var i en sårbar situasjon, og opplevde at sms-er jeg sendte ledelsen i kommunen ble loggført og siden brukt mot meg, sier Nøding.

F.v. Bror Skrede, Ingrid Nyquist, Ingunn Aarstøl Nilsen, Hilde Stråtveit, Anne Irene Thomassen og Pia Skurve er blant 16 tidligere og nåværende ansatte i Søgne kommune som har varslet Arbeidstilsynet om et uforsvarlig arbeidsmiljø i administrasjonsavdelingen. Foto: Kjartan Bjelland

Hun mener loggføringen hadde sammenheng med at hun ble oppfattet som kritisk til ledelsen da hun tok opp at ansatte ikke hadde stillingsinstrukser. — Det skaper en fryktkultur. Hvis du vet at det du sier plutselig blir loggført og siden brukt mot deg, er det alt annet enn god ledelse, sier Nøding.

- Vanlig å loggføre

Ledelsens referater om Thomassen og Nøding, som Fædrelandsvennen har tilgang til, fremstår som detaljerte og systematiske i formen.

- Jeg fikk høre at det var vanlig å loggføre på denne måten uten at ansatte ble informert. Det betyr at det kan ligge logger på andre også, uten at de er klar over det, sier Anne Thomassen.

Det er noen ting man bare må gjøre, selv om det er farlig. Ellers er man ikke et menneske, bare en liten lort.

Delta-representanten som bisto Anne Thomassen i et møte med avdelingsledelsen i april 2015 påpeker i en e-post at «referatet er unødvendig detaljert og har med detaljer som ikke er relevante.»

Representanten ønsker ikke at hans navn fremkommer i avisen, siden han ikke lenger er involvert i saken, men er kjent med at vi siterer fra hans notat.

- Problematisk arbeidsform

Knut Olav Austeid, rådgiver i Delta, bekrefter at han for tiden er part i en personalsak i Søgne kommune.

— Det er en praksis, eller en arbeidsform, som er veldig krevende, og som vi har påpekt at vi ikke synes er grei, sier Austeid.

— Både arbeidsgiver- og taker har et hverdagslig behov for kommunikasjon. Hvordan en leder ivaretar oppfølgingen og eventuelt gjør seg noen notater om det som blir tatt opp, legger vi oss ikke opp i, forklarer Austeid.

Om hensikten er å overrumple eller sette den ansatte sjakk matt, er vanskelig å si.

- Men det er problematisk når den type samhandling som er helt hverdagslig og normal blir logget på en slik systematisk måte som det er gjort i denne saken, og i ettertid lagt fram slik det er gjort her, sier Knut Olav Austeid.

Rådgiveren sier han nå opplever ledelsen i kommunen som lydhør overfor fagforeningens innvendinger mot denne måten å logge ansattes gjøren og laden på.

Vil tilbake

Sykemeldte Anne Thomassen er ikke i tvil om hva hun ønsker: Å fortsatt være ansatt i Søgne kommune.

— Jeg har hatt en meningsfull jobb som jeg har elsket å utføre. Men jeg har også sett hvordan folk er blitt systematisk kjørt ned til de ikke orket mer, og ikke så noen annen utvei enn å slutte, sier hun, og legger til at det koster å stå fram med det hun har opplevd.

Ingrid Nyquist sluttet i Søgne kommune i mars, etter fire år som ansatt. Anne Thomassen ønsker å beholde sin stilling i kommunen, til tross for at hun har liten tillit til ledelsen. Foto: Sondre Steen Holvik

— I «Brødrene Løvehjerte» av Astrid Lindgren sier Jonatan at det er noen ting man bare må gjøre, selv om det er farlig. Ellers er man ikke et menneske, bare en liten lort. Jeg vil være et menneske.

- Dårlig personalbehandling

Jusprofessor Stein Evju sier det er dårlig personalbehandling når ansatte blir bedt om å signere referater laget uten deres viten og medvirkning.

— Det er ikke ulovlig å lage referater selv om arbeidsgiver ikke har sagt i fra, og selv om det ikke er et formelt møte, sier Evju, professor ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo.

- Arbeidstaker vil fritt frem kunne si at dette er ikke noe jeg aksepterer, det gir ikke et riktig bilde, og jeg vil ikke kvittere på det, sier Evju, som understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag.

Det er ikke god arbeidsgiverpolitikk.

Ifølge Evju vil slike referat ha begrenset verdi, eksempelvis i en rettssak.

— Arbeidsgiver kan selvsagt legge dem frem og påberope seg at dette oppsummerer samtalen med den ansatte, men i hvilken utstrekning man vil tro på det, og legge vekt på dem, er en annen sak, sier Evju.

- Hva tenker du om en slik praksis?

— At det er dårlig personalbehandling. Punktum, sier Evju.

- Spiller ikke med åpne kort

Rådgiver Sølvi Thomassen ved Fagforbundets kompetansesenter for Agder og Rogaland sier at hvis arbeidsgiver vil ta opp noe med en ansatt, skal vedkommende få skriftlig innkalling, tema for møtet og mulighet til å ha med seg en tillitsvalgt.

I perioden januar 2011 til juni 2015 skal i alt 22 personer ha sluttet i administrasjonsavdelingen, blant dem 16 fast ansatte. Foto: Tore André Baardsen

For ordens skyld: Sølvi G. Thomassen har ingen familiær tilknytning til Anne Thomassen, og fremholder at hun uttaler seg på generelt grunnlag. — Hva kan arbeidsgivers hensikt med slike referater være?

— Det kan en virkelig stusse på. Hvis det lages referat uten den ansattes viten og mulighet for medvirkning, spiller en i utgangspunktet ikke med åpne kort. Om hensikten er å overrumple eller sette den ansatte sjakk matt, er vanskelig å si. Det er nærliggende å tenke seg at det er en måte arbeidsgiver bruker for å få gjennom sine ting på, sier Sølvi Thomassen.

- Hvordan vil du karakterisere en slik praksis?

— Det er ikke god arbeidsgiverpolitikk, sier Thomassen.

- Har begrenset verdi

Advokat Monica Haugedal sier referater som er utarbeidet uten arbeidstakers viten eller medvirkning, vil ha begrenset verdi.

- I arbeidslivet er det relativt vanlig å skrive referat fra formelle møter mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og at begge parter skriver under på at referatet viser hva som ble tatt opp, sier Monica Haugedal.

Hun er medforfatter av nettportalen www.arbeidsrett.no, og tilknyttet «Advokatfellesskapet» i Kristiansand.

Jeg fikk høre at det var vanlig å loggføre på denne måten uten at ansatte ble informert.

— Arbeidsgiver kan også velge å loggføre og skrive egne referater fra uformelle møter og samtaler, men referater som er utarbeidet uten arbeidstakers viten eller medvirkning, vil ha begrenset verdi, sier Haugedal.

— Hvis partene er uenige om hva som ble sagt, vil et slikt ensidig utarbeidet dokument ha liten selvstendig bevisverdi uten arbeidstakers underskrift, sier advokaten, som presiserer at hun ikke har satt seg inn i den konkrete saken og uttaler seg på generelt grunnlag.

- Kan være helt uskyldig

— På generelt grunnlag bør arbeidstaker bli kjent med eventuelle referat og få muligheten til å kommentere. Ikke sjelden ser man uenigheter mellom arbeidstaker og arbeidsgiver om hva som faktisk har fremkommet i møter, og partene kan også ha ulik agenda, sier Haugedal.

Hun sier det kan fremstå underlig å be om signering i ettertid, men da vil i hvert fall eventuell uenighet komme frem.

- Arbeidstakerne plikter jo ikke å skrive under hvis de ikke kjenner seg igjen i innholdet, understreker hun.

Haugedal sier det kan tenkes flere grunner til hvorfor arbeidsgiver skriver referater uten de ansattes viten fra uformelle møter, eksempelvis noe så uskyldig som for arbeidsgivers egen hukommelse.

— Det kan også være motivert av pågående konflikt. Det er vanskelig å svare på uten å bli spekulativ, påpeker Monica Haugedal.