Og, ja, de gjør helt sikkert en strålende jobb, men når han så sier: «De fortjener skryt og ikke negativ omtale i media», så er han på ville veier. Det er å snu problemet på hodet. Dette handler ikke om den jobben de ansatte gjør, det handler om ledelsen. Mange ansatte opplever/har opplevd en dårlig ledelse som har håndtert personer amatørmessig, for å si det pent. Hvor er ydmykheten, interessen, åpenheten?

Mye positivt

Jeg var biblioteksjef i et år (2013-14) og opplevde mye positivt. Mange fine kolleger, et levende lokalmiljø og engasjerte lag og foreninger det var fantastisk å samarbeide med.

Ledelsen opplevde jeg som lukket, enerådende og uinteressert. I en sak jeg tok opp, fikk verneombudet munnkurv. Fagforeninger fortalte om en sjef som baksnakket medarbeidere i møter. Ansatte som tok opp «vanskelige» saker, ble definert som problemet selv. Under slike forhold dør energien og lysten til å stå på.

Alle arbeidsplasser har sine utfordringer og sine måter å takle dem på. Det er når det bikker over en grense, at bladet forsvinner fra munnen.

Det koster

Det koster å gå ut i media med denne type saker. De fleste som opplever urett og som ikke blir tatt på alvor internt, velger tausheten. Det koster mer enn det smaker å stå frem. Da to andre tidligere biblioteksjefer og jeg stod frem i media for halv annet år siden, fikk vi enorm støtte fra mange hold. Voksne karer på rådhuset kom inn på kontoret mitt, tok meg i hånda og sa «takk». Men når rådmannen kalte inn til allmøte om saken, ble det stille gitt. Alle med erfaringer som mine, var tause. Det forteller jo noe...

Når så mange mennesker velger å sende bekymringsmelding, bør det vel ringe noen klokker.

Ingen gjør noe sånt for gøy, det skjønner alle. På halv annet år har samtlige i Servicetorget sluttet, unntatt en som er sykemeldt.

At ansatte nå slår ring om lederen sin, er kanskje ikke så rart. Man forsvarer gjerne det man har, og at flere trives, stemmer helt sikkert. Når man er på lag med øvrigheda, kan det nok oppleves problemfritt.

Hører ikke hjemme

Men, hvor er ydmykheten? Mange mennesker melder fra om opplevelser som ikke hører hjemme i et levende og inkluderende arbeidsliv, og det som kommer tilbake, er forsvarstaler. Hvor er interessen for et godt arbeidsliv for alle?

Kanskje er denne mangelen på ydmykhet selve svaret på hvorfor denne saken er blitt så stor.

Søgne kommune har mistet mange dyktige folk med verdifull kompetanse de siste årene. Det bør jo bekymre en ledelse. Dyrt er det også. Et stort tap for kommunen.