Over all forventning

KRISTIANSAND: – Vi har fått bøttevis med kjeft, hovedsakelig fra ikke-abonnenter, som har fått tilgang til mindre stoff på nett. Men vi har også fått utrolig mange tilbakemeldinger fra abonnenter som setter pris på en nettavis med mye mer innhold enn før.

Det sier Christian Stavik, digitalredaktør i Fædrelandsvennen.

Ny nettavis

Det har gått over en måned siden lanseringen av nye Fædrelandsvennen. En ny nettavis ble da publisert, med saker som ikke lenger er tilgjengelige for alle. En hengelås sperrer tilgangen til de fleste sakene på nettavisen. Nøkkelen er å bli abonnent på papiravisen. Da får man tilgang til alt, også via mobil og nettbrett.

– I går diskuterte jeg med en taxisjåfør som fortalte at han boikottet nettløsningen vår.

– Jeg vil heller lese gratis nyheter, sa han. Ok, da kan du kjøre meg hjem, og så lar jeg være å betale, svarte jeg. Han forsto poenget mitt og lovet å prøve et månedsabonnent på nettavisen, forteller Stavik, som har blitt en dreven forsvarer av den nye betalingsmodellen.

Kritikken har haglet, blant annet via sosiale medier som Facebook og Twitter.

Skal snu trenden

Hensikten med den nye betalingsmodellen til Fædrelandsvennen har vært å snu den negative opplagstrenden. I 1995, i toppåret, hadde avisen et opplag på 47.500. Nå er opplaget 36.000. – Leserne våre på nett har ikke har ikke hatt høy nok annonseverdi. Samtidig har vi holdt igjen saker til papiravisen, noe som gjør at vi ikke har utviklet oss på nett, sier digitalredaktøren, som forteller om grundige analyser av markedet før den nye abonnementsmodellen ble skrudd sammen.

– En suksess?

Lanseringen av den nye nettavisen til Fædrelandsvennen har resultert i rundt 800 nye årsabonnenter i løpet av den første måneden, noe som kan høres ut som en suksess.

– Ingen snakker om suksess. Vi snakker om at vi har hatt en kjempegod start.

Men vi trenger mer enn én måneds erfaring for å kunne si at en 17 år lang negativ trend er brutt. Foran oss ligger det steintøff jobbing for å gi leserne bedre løsninger og bedre innhold, sier Stavik.

– Sier du at det er usikkert om prosjektet blir en suksess på sikt?

– Vi er spente på fortsettelsen, men ser at vi har klart å bryte en negativ trend.

Derfor mener vi at valg av retning er helt riktig.

– Oppsiktsvekkende

Digitalredaktøren mener det er oppsiktsvekkende at et regionalt mediehus har snudd en negativ opplagstrend til å bli positiv.

– Opplaget er økt med to prosent siden lansering, nettrafikken har blitt redusert mindre enn vi fryktet og nesten halvparten av våre 32.000 avisabonnentene har registrert seg og fått tilgang til den nye nettløsningen. Resultatene etter lanseringen av nye Fædrelandsvennen har gått over all forventing — på alle fronter, sier Stavik.

Slik har konkurrentene merket Fædrelandsvennens omlegging

Agderposten

Hos Agderposten har klikktallene på nettavisen verken gått opp eller ned etter at Fevennen tok betalt for sin nettavis.

ARENDAL: – Det virker ikke som om Fædrelandsvennens omlegging har påvirket oss. Vi har verken fått flere eller færre klikk på vår nettavis, sier Morten Rød , sjefredaktør i Agderposten.– Men vi følger spent med på det som skjer i Fevennen. Vi er jo også interessert i å ta betalt for innholdet vårt på nett, påpeker han.

Agderposten samarbeider med EddaMedia når det gjelder de tekniske løsningene bak mediehusets nettavis.

– Edda Media driver utvikling av betalingsløsninger som er interessante for oss. Drammens Tidende og Tønsbergs Blad er i front her. Siden vi har samme rammeverk i vår nettavis, vil det være enkelt å adoptere løsningene inn i våre egen nettavis, forteller sjefredaktøren.

NRK Sørlandet

Distriktsredaktøren ved NRK Sørlandet synes det er spennende å følge med på det som skjer hos Fevennen.

KRISTIANSAND: – Vi har ikke opplevd større vekst på nettrafikken vår i perioden hvor Fevennens nettilbud har vært lukket, sier Anders Sårheim , distriktsredaktør ved NRK Sørlandet.Han forteller at redaksjonen på Tangen har stort fokus på nettpublisering. Journalistene, over 30 i tallet, leverer saker til alle plattformer, det vil si til TV, radio og til nett.

– Vi har hatt en jevn vekst i nettrafikken de siste årene. Det å bedre nettilbudet har førsteprioritet. Det handler om prioritering av ressurser og organisering, sier distriktsredaktøren, som understreker at han synes det er spennende å se om Fædrelandsvennen lykkes med betalingsløsningen sin.

Folk i alle kanaler

Nå satser vi på lokalt stoff

Mye skryt å hente fra andre mediehus

Fem uker i vinden