STOCKHOLM: – Vi har hatt vår betalingsløsning siden 2003. Vi var trolig noen av de første Europa som innførte en slik løsning, og vi har holdt fast på løsningen hele tiden, opplyser Christoffer Bjäreborn i Aftonbladet.

Aftonbladet er en av de største dagsavisene i Sverige, og er eid av Schibsted. Løssalgsavisen har en egen nettavis, Aftonbladet.se. En del av artiklene på nettavisen må kundene betale for å lese.

bj¨reborn.PNG

Den eksklusive delen av nettavisen kalles Aftonbladet Plus. Denne delen er Christoffer Bjäreborn sjef for.– Flertallet av artiklene på nettavisen er åpne for alle, mens noen av artiklene er låst, sier han.

– Hvordan velger dere hvilke artikler som er låst og hvilke som ikke er det?

– Vi har testet oss fram. Rene nyheter låser vi ikke. Ting som vi tror kan selge, det låser vi. Blant annet reiseguider, forbrukerjournalistikk og artikler om helse og vekt er låst.

Leserne betaler 29 kroner i måneden eller 299 kroner i året for å få tilgang til de eksklusive artiklene. For tiden har betalingsdelen 152.000 kunder.

– Når man innfører en betalingsløsning, er noe av det viktigste å finne riktig innhold og riktig prisnivå, slik at folk er villige til å betale, sier Bjäreborn.

– Er det aktuelt å låse enda flere saker på nett enn det dere gjør i dag?

– Konkurrentene kommer nå med betalingsløsninger, blant andre Dagens Nyheter (DN), Expressen og Svenska Dagbladet(Svenskan). Da blir det kanskje anledning til å ta betalt for mer av stoffet.

– Er det rart å se at andre aviser kommer nesten ti år etter dere med betalingsløsninger?

– De har forstått at det må gjøres noe når opplaget faller. Da må man finne nye inntektskilder, sier Bjäreborn.