Helge Røed

Både i befolkningen og blant politikerne i kommunene er det stor usikkerhet. Noen tror hele prosjektet kan komme til å havarere. Det er lett å forstå at det er vanskelig å etablere en helt ny kommunestruktur i Norge gjennom frivillige prosesser. Det rører ved strukturer folk har et sterkt eierforhold til. Slik er det også i Kristiansandsregionen.Kommunene i Kristiansandsregionen har vokst sammen til et felles marked for arbeid, bolig, handel og kultur -og fritidsaktiviteter. Det fører til et stort behov for samordning og helhetstenkning i samfunnsplanleggingen. Kommunene i Knutepunkt Sørlandet samarbeider nært om kommunale tjenester som helse, barnevern, brannvern osv. Selv de middels store kommunene, som Lillesand, har stått svakt rustet i forhold til for eksempel samhandlingsreformen uten den støtte kompetansen i Kristiansand har vært.

Usikkerheten i kommunene rundt Kristiansand skyldes frykt for å gi slipp på lokal identitet og tilhørighet og en svekkelse av deltakelsen i de lokale politiske prosessene. Det er ingen grunn til å overse at deltakelse og engasjement kan bli svakere i de store kommunene.

Usikkerheten i kommunene rundt Kristiansand skyldes frykt for å gi slipp på lokal identitet og tilhørighet og en svekkelse av deltakelsen i de lokale politiske prosessene.

Jeg tror det må utvikles en politisk styringsmodell for nye Kristiansand som både kan ivareta behovene for god og fast styring på regionnivå, samtidig som lokal identitet og lokalt engasjement kan trygges. En mulighet kan være en politisk organisasjonsmodell som skissert under:

Politisk organisasjonsmodell for nye Kristiansand:

1. Bystyret for nye Kristiansand er det øverste styringsorganet for nye Kristiansand.

2. Bystyret velges indirekte gjennom valg i de enkelte kommunedelene, der partiene stiller lister på vanlig måte.

3. Valget i kommunedelene skjer som ved ordinære kommunevalg. Kommunedelsutvalget kan ha varierende antall medlemmer.

4. Av hensyn til balansen i representasjonen mellom de gamle kommunene bør også valgene til bystyrets i den eksisterende Kristiansand kommune skje kretsvis.

5. Et gitt antall medlemmer av hvert kommunedelsutvalg er automatisk medlemmer av det nye Kristiansand bystyre.

6. Antall medlemmer fra hver kommunedel samsvarer med kommunedelens andel av den samlede befolkning. Det kan eventuelt også tas hensyn til areal, slik det gjøres ved Stortingsvalg.

7. Det etableres en ordning med utjevningsmandater(som ved Stortingsvalg) for å sikre representasjon fra mindre partier.

GRAF-TIL-RØED-Krsand-nye-bystyre.gif

Oppgavefordeling mellom kommunedelsutvalg og bystyre:

En slik politisk organisering av nye Kristiansand må også følges opp av en oppgavefordeling mellom bystyret og kommunedelsutvalgene som både gir god styring i de spørsmål der hele regionen må ses i sammenheng og det er behov for helhetstenkning og spesialisert kompetanse, men også gir kommunedelene oppgaver der nærhet og engasjement er en styrke. Noen prinsipper for dette kan være:

1. All myndighet tilligger bystyret og all myndighet i kommunedelsutvalgene er delegert myndighet fra bystyret.

2. Bystyret legger rammer gjennom budsjett og kommuneplan.

3. Kommunedelsutvalgene får oppgaver der lokal innsikt og tradisjon er særlig viktig.

4. Det kan være lokal kultur, sentrumsutvikling i kommunedelene, friluftsområder, ungdomsarbeid, frivillighet etc.

I Norge hadde vi også fram til 1952 en mulighet i kommuneloven til sognevise valg til kommunestyret.

Det kan også vurderes om reguleringsplaner innenfor rammen av kommuneplan skal behandles av kommunedelsutvalgene.

Slike styringsmodeller er ikke ukjent ute i Europa. I Norge hadde vi også fram til 1952 en mulighet i kommuneloven til sognevise valg til kommunestyret. Denne ordningen ble opphevet etter forslag fra Schei-komiteen, men var ganske alminnelig på deler av Vestlandet. Selv om kommunedelsutvalgene er hjemlet i kommuneloven, vil det ikke være lovhjemmel for en valgordning som skissert foran. Det burde imidlertid være gode muligheter til å etablere en forsøksordning for Kristiansandsregionen. Jeg skulle gjerne se den regjering som ikke vil anbefale en slik forsøksordning for Stortinget. Den viktigste forutsetningen for å få til en slik løsning er at kommunene i Kristiandsregionen ønsker det. Dersom det er vilje til dette, er det mulig.