Kommunereformen blir den viktigste politiske saken i vår tid. Nå legges grunnlaget for fremtidens nasjon; for rasjonelle geografiske inndelinger, for handlekraftige administrative enheter, bedre utnyttelse av ressurser — menneskelig og økonomisk - bedre tjenester til innbyggerne, bedre anvendelse av skatt som vi betaler.

Harald Hårfagre samlet landet. Siden har det kommet forandringer - fordi «verden er blitt mindre», fordi tiden har krevd det. Kloke beslutninger har blitt fattet.

Husker 1964

Vi eldre husker kommunesammenslåingen i Kristiansandsområdet i 1964; Tveit, Randesund, Oddernes og Kristiansand samlet til en fornuftig enhet. Ikke uten motstand; den baserte seg mest på følelser og naturlig nok mistro til storebror. Den nye kommunen fikk størrelse som ruvet i landet. Fellesskapets ressurser og kreativitet kunne utnyttes med fordeler man neppe hadde drømt om. Det har blomstret! Til glede ikke bare for Kristiansand; til glede for hele landsdelen. Vi er noe. Vi kan. Landsdelen har et lokomotiv. Det blomstrer i vår region. Hvor ville vi vært uten denne reformen?

Arendal og fire omliggende kommuner ble slått sammen i 1992. Som leder i Arendal Høyre stod jeg i fremste rekke på barrikadene. Det var Høyre som ledet an, gode bekjentskaper i Arbeiderpartiet hjalp. Stortinget overkjørte folkeavstemningen i de fire kommunene, Hisøy, Moland, Tromøy og Øyestad, som vegret seg: Ap-regjering og et klokt storting!

Mine argumenter

Mine argumenter den gangen tilsvarer argumentene som gjelder i dag, og som Harald Furre bruker:

• Ett forpliktende kommunestyre som kan orde de viktig sakene

• Bedre arealressursutnyttelse — planer for utbygging, infrastruktur

• Større, robuste fagmiljøer - helse, skole, teknisk

• Kultur: Arendal fikk bibliotek og kulturhus med Arendalsuka som direkte konsekvens av de fem kommunenes samlede ressurser, ikke minst større kommunekasse.

Til velsignelse har det blitt! Arendal fikk tyngde, våknet, er i seget og gjør sitt ytterste for å knappe ned på den ledelsen Kristiansand har.

Interkommunalt samarbeid i Arendalsregionen var basert på «Nidarkretsen». Problemet var at viktige beslutninger ble torpedert når saken ble behandlet i de forskjellige kommunestyrene. Felleskapsfølelse og raushet manglet, og demokratisk styring.

Knutepunktsamarbeidet (Søgne, Songdalen, Vennesla, Iveland, Birkenes, Lillesand, Kristiansand) fungerer godt; jeg tillater meg å vise til uttalelse fra Arne Thomassen: «Kristiansand har vært raus». Likevel, demokratisk folkevalget styring er fraværende.

Ett kommunestyre i viktige saker er overlegent.

Høyre «eier» ideen

Det er Høyre som «eier» ideen om kommunereformen. Ap er innforstått med at den trengs, men gjør nå hva de kan for å forkludre og slå politiske mynt. Svært ødeleggende og synd.

Min oppfordring går til alle som forstår denne sakens store viktighet, uansett politiske partitilhørighet, sørg for at du stemmer inn politikere som med rak rygg ser inn i fremtiden og våger å si det. Fornuft, ikke følelser.

Dagens Høyrepolitikere har et spesielt ansvar, plikt nesten. Oppfordringen fra Høyreledelsen er klar: Store kommuner, en bedre fremtidsordning. Nye kommuner.

Innen Knutepunkt Sør har vi i dag fire Høyreordførere. Ikke gjem dere i påvente av utredninger, ikke vent på massenes føleri; led an! Tilsvarende for Høyres kommende kommunepolitikere og eventuelle ordførere: Led an!

Ikke la følelser styre, men fornuft; ha fremtiden i blikket.

Jeg tillater meg å mene at det store flertallet av innbyggerne i Oddernes, Randesund og Tveit i dag er stolte over å tilhøre Kristiansand, en by som utmerker seg i landsmålestokk på flere områder. Etter et par generasjoner er vi mikset sammen; lokale særinteresser lever videre, fellesskapet blomstrer.

Nå er tiden inne for å ta neste skritt. Intet å frykte, masse å høste.