Tom Egerhei

Bakgrunnen for den forrige reformen var innføring av niårig skole. I Vest-Agder førte det til at antall kommuner ble redusert fra 41 i 1957 til 15 i 1967. Siden har ingenting skjedd med kommunestrukturen i fylket. Det i seg selv gjør det faktisk aktuelt å vurdere om kommuneinndelingen er tilpasset dagens samfunn.

Endringer i bosettingsmønster

Siden 1967 har vi fått store endringer i bosettingsmønster og kommunikasjoner. Kommunene har fått en formidabel økning i ansvar og oppgaver som skal ivaretas for å gi innbyggerne gode velferdstjenester. Vi vet også at det vil kommune nye velferdsreformer i årene framover som vil stille store krav til kommunene. En annen hovedutfordring som kommunene må ta inn over seg, er endret alderssammensetning i befolkningen. Fram mot 2040 vil antall eldre over 67 år fordobles. Det vil gi oss økte utgifter til pensjon, pleie— og omsorgstjenester og ikke minst behov for langt flere medarbeidere innen pleie- og omsorgssektoren. Kommunereformen skal legge til rette for at kommuner slår seg sammen for at de bedre kan møte disse og andre utfordringer.

Regjeringen og Stortingsflertallet har fire mål for kommunereformen:

• Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

• Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling•

• Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner

• Styrket lokaldemokrati

Ekspertutvalg

Sammenslåing av kommuner er et virkemiddel for å nå disse målene, men hvordan bør de nye kommunene være? For å belyse dette nærmere oppnevnte Kommunal- og moderniseringsdepartementet i januar 2014 et ekspertutvalg ledet av professor Signy Vabo.

Ekspertutvalget mener at kommunene bør ha minst 15000-20000 innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning. Utvalget mener at de minste kommunene har for små fagmiljøer til å sikre tilstrekkelig kvalitet i oppgaveløsningen. Regjeringen og flertallet på Stortinget har imidlertid ikke sluttet seg til denne anbefalingen. De har uttalt at Norges mangfoldige geografi ikke gjør det naturlig å etablere noen nedre grense for antall innbyggere en kommune bør ha.

Ekspertutvalget mener at kommunene bør ha minst 15000-20000 innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning.

Ekspertutvalget anbefaler også at kommunestrukturen i større grad bør nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. Hva innebærer det? Litt forenklet innebærer det at ett felles bo- og arbeidsmarked bør utgjøre en kommune. Mange av byområdene omfatter flere kommuner hvor befolkning og næringsliv opererer på tvers av kommunegrensene. I dag er det mange som bor i en kommune, arbeider i en annen og bruker fritidstilbudene i en tredje kommune. Kommunegrensene faller altså ikke sammen med det som vi kaller det funksjonelle området som bør forvaltes som en enhet. Konsekvensen av dette kan f.eks. bli meningsløs konkurranse mellom kommuner om arealer og etableringer, i stedet for å finne de samfunnsmessig beste løsningene for både innbyggere og næringsliv. Jo flere kommuner som må samordne sin arealutvikling, jo vanskeligere blir det. Nå vil mange hevde at dette kan ivaretas gjennom interkommunalt samarbeid. Det er vel og bra, men det er likevel langt mindre effektivt og målrettet enn å samle ansvaret for dette i en kommune. Interkommunalt samarbeid om arealbruken forutsetter planvedtak i hver enkelt kommune. Det kan skape hindre både for planlegging og gjennomføringen av planene.

Demokratiske arenaer

Den tredje anbefalingen fra ekspertutvalget innebærer at staten bør redusere sin detaljstyring, og at ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer. På dette området spriker erfaringene noe. I dag er det slik at innbyggerne i små kommuner har større tillit til lokalpolitikerne og større vilje til å påta seg politiske verv enn det vi opplever i store kommuner. Ekspertutvalget peker på at det blir viktig å være oppmerksom på mulige uheldige konsekvenser av kommunesammenslåinger for lokaldemokratiet. På den annen side vil større kommuner få styrket sin kapasitet og mulighet til å bygge opp bredere kompetanse. Større kommuner kan dermed overta nye statlige oppgaver. Det vil gi økt makt til kommunene og styrke lokaldemokratiet. Det vil samtidig redusere behovet for statlig kontroll og detaljstyring. Det er i samsvar med regjeringens mål for reformen.

I dag er det slik at innbyggerne i små kommuner har større tillit til lokalpolitikerne og større vilje til å påta seg politiske verv....

Fylkesmannen i Vest-Agder opplever at kommunene i fylket har medarbeidere med svært god kompetanse, og kommunene leverer tjenester av høy kvalitet. Er det da behov for sammenslåing av kommuner? Det må selvsagt den enkelte kommune ta stilling til, og vi hilser velkommunen den debatten som nå pågår i våre kommuner. Den reformen vi nå er i gang med skal bygge nye kommuner som skal bestå i kanskje nye 50 år. I det langsiktige perspektivet tror jeg det er grunn til å se på kommuneinndelingen som ett av flere tiltak for å sikre at vi kan opprettholde en god tjenesteproduksjon, og ikke minst gi kommunene mer kraft som spenstige samfunnsutviklere.