En ville slå sammen to eller flere kommuner. Dette kunne gi stordriftsfordeler.

En ville forenkle byråkratiet, lage større fagmiljøer og ha færre ansatte i kommunene.

Siden den gang har saken ulmet i det politiske miljøet. Politikerne har fektet med armene og en har sett at noen er blitt både blå og røde i toppen. En må merke seg at den gang ble også politikerne forelagt en modell med enda flere kommuner enn i dag, for å gi utkantene et fullverdig og forsvarlig tilbud. Store kommuner og større fagmiljøer avler sendrektighet.

Det er stor forskjell på saksbehandlingstiden i Oslo og Iveland. Enhver vil forstå at det vil skape store menneskelige og økonomiske konsekvenser hvis ca. 38 % av alle kommunalt ansatte får beskjed om at de er overtallige. I dag er vår økonomiske modell slik at vi betaler for alle om de er i lønnet arbeid eller går ledige. De som ikke har jobb får bistand fra NAV. I dag handler det om å skape nye arbeidsplasser og alle teoriene om større kommuner bør en legge i nederste skuff. Det kan skapes mange tusen nye arbeidsplasser i landbruk, turisme, produksjon, handel, fiskerinæring, vegbygging, skipsbygging, omsorgsarbeid, utdanning osv. Det er dette norsk politikk må ha fokus på.