Familien din, gaten din, sengen din, vennene dine, bamsen du egentlig ikke brukte lenger — den som manglet et øye og som du fikk av farfar. Du som har dratt fra dagene med fotball, eller lek i gatene, middag med 4 generasjoner samlet, løshundene du stelte, den lille kiosken du hjalp til litt i og fikk gratis oliven og ferskpresset juice i.

Kanskje dere måtte leke stille leker, og være inne når det var mørkt?

Kjære deg,selv om du kanskje ikke fikkmulighet til å gjøre så mye av dette før du dro fordi landet ditt var et farlig sted å leke fritt i, så forlot du trærne, sengen, luktene, menneskene og tilhørigheten din. Kanskje dere måtte leke stille leker, og være inne når det var mørkt? Ellervar ikke lek lenger mulig? Det føltessikkert trygt så lenge du var med familien. Trygge mamma og pappa, brødre, søstre og de som var dine.

Les også: Kona mi og jeg

Drept i bombeangrep?

Kanskje det var sånn at før du dro så gav moren din deg klokken til faren din, som et løfte om at de var med deg på den farlige ferden. Alt de ville var å sørge for at du, barnet deres, ble reddet ut av all lidelsen.

Janne Formoe

Det var kanskje sånn atfaren din ikke kunnegi deg klokken sin selv, for han ble drept i et bombeangrep året før?Dere holdt rundt hverandre før avskjeden, moren din og du. Dere sa ingenting bortsett fra på gjensyn, på gjensyn veldig snart. Det var i det øyeblikket du ble voksen, uten å vite hva det innebar, og det var det øyeblikket du visste at du var helt alene. Du svelget tårene som så mange ganger før og skjulte hvor redd du var. Du var tross alt heldig som kom deg i sikkerhet.

Ingen av dere visste hva du skulle gjennom, eller møte. Når dere skulle ses neste gang. Ble det en neste gang?

Utsatt for menneskehandel

Reisen var farlig og lang. Du ble svært syk, og du, som mange andre var svært utsatt for menneskehandel og seksuelle overgrep. Du klarte deg. Du kom endelig fram til landet de sier er verdens beste land å bo i, de som har oljen og er født med ski på beina, og som skryter av hvor dyr ølen er når de er på businesstur på dårlig engelsk. Enda visste du ikke at noe hadde endret seg i dette landet som en gang gikk i rosetog.

Det var mulig at de tok fra deg klokken din, eller andre smykker du måtte ha med.

Det var nemlig en risiko for at landet bestemte at alle asylsøkerne skulle bli holdt inne på et område som et fengsel, ogikke få gå fritt ute. Det var mulig at de tok fra deg klokken din, eller andre smykker du måtte ha med. De som var det eneste håndfaste minnet om dine. Dukunne også risikere å bare få være på besøk i landet til du var 18. Selv om du bare var 11,12, eller muligens 15 visste du at det var ekstremt kort tid, og hvor skulle du dra?

Du var helt alene, og det var ikke bare blitt kaldt ute i dette landet. Det var kaldt inne også.

Du stod i vinduet og så på når mange av dem som bodde på mottaket ble sendt avgårde i busser, bort i natten. Uvisst hvor.

Det som skulle være et trygt land, og redningen din, virket enda skumlere enn alt du hadde opplevd tidligere.

Ønsker deg velkommen

Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle deg at alt kom til å bli bra. At du skulle få bo her, med familien din. At du igjen skulle få spille fotball med nye venner, at du skullele deg fillete på teater, at moren din klarte å komme etter med søstrene dine, og at du ikke må selge kroppen din, at du skal få begynne på skolen og bli helt fri. At de fleste i det nye landet ditt vil deg vel, og ønsker deg velkommen.

Jeg kan dessverre ikke det fordi landet mitt er i ferd med å miste seg selv i redsel for det ukjente.

Jeg kan dessverre ikke det fordi landet mitt er i ferd med å miste seg selv i redsel for det ukjente. Og jeg kjenner også på den skremmende kulden.

Det eneste jeg bærer på er et brennende ønske om at landet mitt gir alle som kommer en reell sjanse og at vi ikke blir et land som innfører tiltak som hindrer integrering, eller nekter asyl til mennesker med beskyttelsesbehov.

Jeg håperat du en dag blir naboen min, og at du blir like fri og glad som barnet mitt er. At du ikke må vente for lenge på familien din, eller bli sendt videre til et annet land. Jeg håper du får kjenne på varmen somfinnes i dette landet, og at du en gang kjenner at du har kommet hjem.