Janne Formoe1 - signert1.jpg

Det er min beste venninne, vi fikk barn på likt og dermed har vi hatt nær kontakt gjennom alle trimsentre, kyner, håpløse menn, tjukkas-tanker, fødsler. Frierier på begge som aldri førte til giftemål, skilsmisser, flinger, barneoppdragelse, studier, jobb, forelskelser, brudd, dårlig råd, klesråd, middagsråd, i det hele tatt en som vet råd om kreti og pleti når man selv synes livet er svart, tungt, gøy og ikke vet råd.Vi kan ringe hverandre klokken 7 om morgenen med et problem, gå rett inn i materien snakke intenst mens vi smører nistepakker, kler oss, legger ansiktet, kler barn og leverer dem på barnehage og skole. Vi har gjerne to-tre temaer på en gang, og må innimellom legge på når barna eller jobb krever det. Det går fint, uten et hallo fortsetter vi bare der vi slapp.

Vi deler alt

Vi sover hos hverandre med barna, og de er som søsken på godt og vondt, vi sover hos hverandre når vi ikke har barna og går i noe knusktørr vin og flere venninner.

Vi deler alt. Vi har vårt eget språk også.

Jeg synes damer er så bra, og alle burde få seg en kone.

Klo er når man har den uforklarlige, vonde følelsen i magen av indre uro. Da ringer vi hverandre og analyserer til vi vet hvorfor kloa er der, og til den er borte.

Riden er folk (les menn) som er en blanding av små og redde. Wangle opp er å piske hverandre opp så man føler seg bedre, og kommer egentlig av validere. Se, lytte, osv.

Turne er å ligge med noen, og fafo er faen. Når vi sier noe feil, og ikke orker å forklare sier vi bare les. Listen er lang, og vårt vennskap er helt spesielt.

En dag møter kona mi mannen i sitt liv, hun blir stormende forelsket og vi er begge ekstatiske på hennes vegne. Vi er sammen hele den litt kronglete veien fram til hun får ham i hus. Jeg bistår etter beste evne med alt fra hva hun skal ha på seg til tolking av meldinger. Slik hun alltid har gjort for meg.

Koneliv i ny fase

Når hun så får kjæreste går vårt koneliv over i en ny fase. Det er ikke lenger mulig å holde intensiteten i vennskapet vårt oppe på det nivået det har vært så lenge. Vi har jo innerst inne visst at en dag kommer

Jeg har aldri forstått utrykket kvinner er kvinner verst, jeg synes stikk motsatt.

denne fasen til å endre seg. Den intense perioden der vi delte alt var også en periode av livet som var tøff for oss begge, der vi var litt ekstra ensomme begge to. Der det har vært viktig å ha hverandre som støtte. Der ofte sorgen har vært større en. Der målet har vært å komme videre fra livet som ikke ble slik vi håpte på. Hvem drømmer om å skille seg liksom (var jo ikke engang gift, men er like forbanna vondt.)

Kona mi blir snart en annens kone, nemlig mannen sin, og jeg er så lykkelig på hennes vegne. Og han, ja han er verdens heldigste mann, for makan til kone han får. Hun er klok, varm, raus, gal, morsom, vakker og et nydelig menneske av de sjeldne.

Selv om jeg jubler på deres vegne har det selvfølgelig vært litt trist å la kona fly ut i verden, og kjenne at hun kanskje ikke trenger meg som før. Se at det er noen andre som er nærmest (les), godta at livet tar en annen form.

Damer er så bra

Jeg synes damer er så bra, og alle burde få seg en kone. Heldigvis for meg har jeg ikke bare en kone, men flere. NY-kona, gamle kona, elskerinna, venninna til kona osv. Listen er lang og jeg trenger dem alle sammen.Venninner er ærlige og kloke. Noen som kjenner deg akkurat som du er, som du kan gråte hos, og si dine innerste tanker til.

Jeg har aldri forstått utrykket kvinner er kvinner verst, jeg synes stikk motsatt. Uten alle venninnene mine hadde jeg ikke overlevd. Der kan jeg få trøst, kjærlig kjeft ved behov, analyse hjelp, støtte og påfyll. Jeg synes damer er helt unike, og jeg er evig takknemlig for at jeg er en av dem.

Og selv om livet naturlig nok går over i en ny fase så vet jeg at om hun blir aldri så gift, og elsker mannen sin over alt på jord er hun fortsatt kone til to. Det får han ta den heldiggrisen.