Janne Formoe

På den ene siden har jeg elsket akkurat den jakken høyest av alle jakker jeg noensinne har hatt, men på den annen side har ingen jakke vært så krevende og på mange måter kommet i veien for potensielle jakkekjøp.Jeg har alltid vært overbevist om at favorittjakken er den som kler meg best. At den egner seg best til å beskytte meg i all slags vær, og at den får meg til å føle meg mest vel og vakrest uansett hva jeg bruker den til og hvilken årstid det er.

En stor del av meg

Den har matchet det meste, og den har vært som en stor del av meg.

Jeg har alltid vært overbevist om at favorittjakken er den som kler meg best.

De gangene jeg har tenkt at jakken synger på siste verset fordi den viser seg å ha en mangel det er umulig å reparere, som at den gjør meg kald, alle knappene faller ut, at jeg ikke føler meg vel i den lenger, eller at den plutselig ikke passer til noe av det andre jeg har, så pakker jeg den resolutt bort og tenker at nå er jeg ferdig med den gamle jakken, men jeg beholder den alltid innerst i skapet mitt sånn i tilfelle.

Jeg kjøper nye jakker, stilige jakker som får meg til å føle meg levende, vakker og varm. Jakker som holder det de lover, og som verken mister knappene eller som det er tusen av på dusinet.

Alltid velkledd

Jeg eier verden et lite sekund, det er lekende lett å være meg i enhver anledning, alltid velkledd tett omslynget av nye jakker. Det varer uansett aldri lenge, og de nye jakkene når aldri opp til favorittjakken min. Så selv om jeg prøver, kommer alltid de samme tankene snikende. Hvordan er det med gamle jakka? Han som har vært med på alle kastene, som passer til all slags vær, og som er som skreddersydd for meg?

Jeg eier verden et lite sekund, det er lekende lett å være meg i enhver anledning

Jeg glemmer fullstendig hvor sint og lei jeg har vært av gamlejakka, at alle knappene faller ut når som helst, og at den aldri liksom var klar når det gjaldt. Alltid noe som måtte fikses, lappes sammen, renses eller gjøres.

Plutselig er det bare den jakken som gjelder.

Jakken over alle jakker.

Slik driver jeg på år ut og år inn, og til tross for gjentatte forsøk på å finne nye jakker så vender jeg alltid tilbake til gamle jakka mi.

Ingen får meg til å føle meg vakrere enn den.

Problemene dukker opp igjen

I alle fall i en kort stund til nøyaktig de samme problemene dukker opp igjen. Hull må tettes, knapper erstattes, sømmer sys, og den varmer ikke like godt som før, den får meg ikke opp på de store høydene, den er ikke like trofast, og den holder ikke det den lover. Ever.

En dag når jeg trenger den som mest, når den skal gi meg varme, og bare være der når jeg trenger den, og den nok en gang svikter, kjenner jeg at jeg har fått nok.

Ingen får meg til å føle meg vakrere enn den.

Jeg orker ikke tanken på en redningsaksjon til. Jeg orker ikke å godsnakke til den og trygle den om å holde seg i sømmene, eller å tvinge meg selv til å tro at å sende den på reparasjon gjør den like fin og tiltalende som ved vårt første møte.

Jeg pakker den sammen og skal til å legge den opp på sin faste plass bakerst i skapet, men jeg tenker at det er for nærme, så jeg vurderer loftet, men det har jeg prøvd før, den fant veien, nærmest av seg selv, inn i skapet mitt igjen.

Pakker den pent inn

Jeg pakker den pent inn og gråter en skvett mens jeg mimrer over alt vi har opplevd, en bit av meg kommer alltid til å elske den jakken, samtidig som jeg vet at det kun er meg som kan ta et valg.

Vel framme i vintagebutikken kjenner jeg et stikk av sjalusi når eieren av butikken får stjerner i blikket av godbiten jeg kommer med. Hun prater i vei om hvilket kupp dette er, og jeg blir kvalm av alle damene som skal krafse og sloss om jakken min.Jeg våger å være i de vonde følelsene, tillate dem å drive i meg, og etter en stund glir de ut og bort fra meg. Jeg sier til meg selv at det er nok nå, og kjenner at det er sant.

Idet jeg går ut i vårsolen kjenner jeg meg lettet og glad. Jeg merker at noe i meg slipper, og jeg danser på småsko gjennom gatene. Jeg er fri.

Så når jeg minst venter det ser jeg en fantastisk lun, varm, og eksklusiv jakke i et vindu. Hjertet mitt slår over noen slag, jeg rødmer lett og jeg kjenner at jeg har kommet hjem til min neste jakke.