Jeg klemmer henne på hvert kinn slik at det blir likevekt (tvangstanke overført fra undertegnede) og jeg sier god natt, men på vei ut ber hun meg om å få den aller siste klemmen, men sier betryggende til oss begge at det aldri er den siste klemmen, men bare for i kveld.

Jeg kjenner et stikk i hjertet for jeg vet at et steinkast herfra er våre nye venner som har kommet med båt, til fots, eller på andre strabiøse vis. Noen av dem sover kanskje ute i natt fordi de kom etter at kontoret var stengt. De er redde, slitne, kanskje syke, og i bagasjen har de tap, sorg, traumer og smerte.

Komme til trygggheten

De har forlatt alt som var deres for å komme hit til tryggheten.

Det er ikke tid for å diskutere hvor mange vi kan ta i mot nå, heller ikke for å anklage Stordalen eller andre aktører for at de kun hjelper for å tjene penger. Det er tid for å løfte hodet ut av fua (Les gjerne ræv) og trosse våre egne frykter for det ukjente. Ikke sitte og mene noe om motivet til de som bidrar, men heller spørre oss selv hva vi selv har gjort annet enn å sende en automatisk pengegave per sms?

Det er tid for å løfte hodet ut av fua

Det er nå vi skal visualisere situasjonen til disse menneskene som om de var oss selv. Minne oss på at de ikke er en flokk eller en strøm, men en enslig gutt på 17 som har reist alene fra alt, en familie med 2 små og tredjemann på vei. Venner som har gått tur i parken på søndager, studert for å bli sykepleier, lærer. Som har heiet på det lokale fotballaget, eller spilt piano. Som har gledet seg til å flytte i egen leilighet.

De trenger mat....

Kjærester som akkurat har giftet seg og som ønsker seg barn. Unge, gamle, barn og babyer som drømmer om de samme tingene som du og jeg.

De trenger mat, helsepersonell, bleier, leker, og varme klær.

Enda mer trenger de å se at det finnes mennesker som bryr seg. Et smil, et klapp på skulderen, noen som vil hjelpe og som er der.

Noen som lytter og gir dem omsorg og får dem til å føle seg velkomne og sett.

Det er så mange fine mennesker i dette landet som sørger for at de som kommer føler hjertevarme og litt trygghet for første gang på lenge.

Det blir gjort en fabelaktig innsats fra frivillige. Det er så mange fine mennesker i dette landet som sørger for at de som kommer føler hjertevarme og litt trygghet for første gang på lenge.

Vi lever på en jord, og vi er alle barn av den. Vi ser den samme solen, den samme månen, og den samme regnbuen.

Jeg håper vi kan minne oss selv på hvordan vi hadde ønsket å bli møtt i en så ekstremt sårbar situasjon.

Bidra litt mer

At både du og jeg tar sjansen på å bidra litt mer enn med pengegaver og avlagte klær. At vi inkluderer våre nye venner i lokallagene, i miljøet vårt, og tenker kreativt på hvordan vi kan bidra, og våger å gi dem litt av tiden vår. Inviterer våre nye venner aktivt inn i samfunnet vårt. Slik vi lærer barna våre at alle i skolegården skal være inkludert. Ser dem for det de er, søstre og brødre fra samme jord. Mennesker med ressurser som kan tilføre oss noe.

At vi inkluderer våre nye venner i lokallagene, i miljøet vårt, og tenker kreativt på hvordan vi kan bidra

At vi igjen gir dem muligheten til å våge å drømme, og at de igjen kan få tulle barna sine inn i dynen, med egen skuff til føttene, og synge god natt-sanger til dem, klemme dem trygt på begge kinn, og la dem vite for første gang på veldig lenge at det ikke lenger er fare for at det er den aller siste klemmen.