Menigheten Samfundet er beskrevet som hyklersk, skammelig og ulovlig, og medlemmene blir beskrevet som hjernevaskede tullinger og har flere ganger blitt beskyldt for å være barnemishandlere i kommentarfeltene. Jeg synes nesten det er litt skummelt å lese kommentarfeltene på Facebook, rett og slett fordi jeg syntes det er trist at en menighet som jeg har vokst opp i blir omtalt på en helt annen måte enn hvordan jeg opplever den.

Normal jente

Jeg er en normal jente på 18 år, jeg har spilt fotball, jeg har venner utenfor menigheten og om du møtte meg på gata og spurte meg om religionen min, ville du aldri ha fått samme inntrykk som du har fått gjennom mediene i dag. Det er rart hvordan jeg som er en helt normal ungdom, blir beskrevet som hjernevasket. Jeg har med mine egne valg valgt å være stående i menigheten, ikke fordi foreldrene mine sa at jeg måtte, men fordi det er det jeg føler er rett. Jeg er verken hjernevasket, idiot eller dum bare fordi jeg velger å ta i bruk religionsfriheten min som vi har her i Norge.

Les også: «Vi er helt vanlige mennesker»

Les også: «Ordfører Furre vil ikke prøve å forstå menigheten Samfundet. Dette er forunderlig ettersom han ønsker å forstå muslimer»

Les også: Sokneprest vil møte ledelsen i Samfundet

Det jeg synes er mest trist med alt blusset rundt menigheten vår, er at alt som står om oss er negativt. Jeg føler det er rettferdig at dere får vite to sider av saken nettopp fordi det er viktig at alle får vite sannheten, og ikke bare en halvferdig sannhet som ikke har gjennomgått kildekritikk.

Media gjør det sant

Jeg syntes det er kjipt å måtte møte opp på skolen og vite at alle rundt meg har lest artikler om menigheten min, fordi ja, alle vet det. Er man medlem av menigheten Samfundet har man en tendens til å bli dømt, ganske fort. Jeg vil ikke at folk skal ha det inntrykket av meg. Det er jo overhodet ikke sant, men media gjør det sant, og medias makt er høyere enn enkeltindividets. Alle som kjenner meg vet at jeg ikke er den personen som blir beskrevet i media og at religionen min absolutt ikke er slik den blir beskrevet.

Hver 17. mai så feirer jeg, ja jeg feirer med det norske flagg og med pølser, is og ballonger. Jeg er helt normal.

Hver 17. mai så feirer jeg, ja jeg feirer med det norske flagg og med pølser, is og ballonger. Jeg er helt normal. Håret til mamma er kort, mamma har håret slik hun vil. Aldri før har jeg hørt om klippeforbud og at noens navn har blitt «kjent» i kirken fordi de har klippet seg kort. Jeg går med bukser hver dag, aldri med skjørt. Akkurat som moter forandrer seg, forandrer også menighetens tenkemåte og væremåte seg. Den tenkemåten som har blitt fremstilt i media er hvordan det var da menigheten først ble stiftet for flere år siden. Da våre foreldre vokste opp måtte de kristne gå med skjørt, men akkurat som moten forandrer seg, forandret også det seg. Før i tiden måtte kvinner ha halvlangt hår, men det forandret seg også. Det skjer mye forandringer i menigheten, akkurat som i dagens samfunn.

Kjærlighet, inkludering, samhold og felleskap

Vi er en kristen menighet og vi benytter oss av religionsfriheten her i Norge. Det skjer hverken barnemishandling eller hykleri innafor menighetens vegger. Heller motsatt opplever jeg kjærlighet, inkludering, samhold og fellesskap. Vi står sammen om det vi mener er rett, og vet du hva, det har vi all rett til. Vi bryter ingen lov, vi ødelegger ingens liv. Om du er medlem har du all rett til å melde deg ut, uavhengig av alder eller familie. Det vil alltid være vanskelig å forlate en religion eller menighet som foreldrene dine har vokst opp i og mener er rett, akkurat slik som det er i alle andre religionssamfunn også.

Vi står sammen om det vi mener er rett, og vet du hva, det har vi all rett til. Vi bryter ingen lov, vi ødelegger ingens liv

Det er mange fordommer rundt menigheten vår, kanskje fordi vi er et så lukket samfunn at folk blir nysgjerrige og dermed blir rykter laget. Kvinnediskriminerende har jeg hørt, men jeg føler meg ikke på noen måte diskriminert eller nedverdiget. Vi bor i et land med mange millioner mennesker, og mange er uenige med hverandre, men vi må alltid huske på å respektere hverandres meninger og valg. Alt handler om respekt, fortalte engang en klok kvinne meg, og jeg velger å leve opp til akkurat det, fordi det finnes så mye fred i respekt.