Han er medlem i Menigheten Samfundet.
— I fem dager har Fædrelandsvennen satt kritisk lys på Menigheten Samfundet. Etter hvert følte jeg at det framsto som mobbing. Det var mye uriktig som kom fram. Derfor ringte jeg og ga beskjed om at nok er nok. Jeg vil bidra til et mer nyansert bilde, sier Gerhard Aamodt (47).- I hvilken grad kjenner du deg igjen i de sakene du nevner?
— En del av det som er skrevet er på en måte riktig, men det er også noe jeg ikke kjenner meg igjen i, og noe vesentlig mangler. Da tenker jeg særlig på dette at vi er helt vanlige mennesker. Det er kommet fram en mystifisering som ikke er reell.
Les tidligere saker om Samfundet:
Nære slektsbånd i Samfundets ledelse
Vil møte ledelsen i Samfundet
Barnetog og trosfrihet
Studie av avhoppere fra sekter: «Det er når du går ut av en sekt at det virkelig vonde kommer»
I denne menigheten sier de nei til barnetog på 17. mai og nei til å stemme ved valg
Var konservativ
Aamodt er rørlegger og daglig leder i Aamodt VVS i Søgne.
— Jeg ble født inn i Samfundet. Der hadde jeg mine barne- og ungdomsår. Dette har vært trygt og godt, et fint samhold som har skapt meg til den jeg er i dag. Vi har gått i en god skole og fått god moral. I mitt tilfelle har det også gitt selvtillit.
— Hvor aktiv er du i menigheten?
— De siste årene har jeg brukt mye av min tid i næringslivet. I dag er jeg ikke veldig aktiv - det vedkjenner jeg meg, men jeg står fast der og går av og til i kirken.
Redsel for feilsitering
For et år siden spurte Fædrelandsvennen 25 medlemmer og de tolv i Samfunsstyret om et intervju. Ingen ville. De siste dagene er alle som har ringt og kommentert artiklene og alle i styret spurt på nytt. Ingen vil nå heller. Før Aamodt.
— Uansett sak, om det handler om jobb eller foreninger, er det krevende for folk å la seg intervjue om interne forhold. Mennesker er skapt sånn at de ikke ønsker å stå fram. Dette er helt likt for oss i Samfundet som for alle andre.
— Fædrelandsvennen finner ofte noen som vil si noe. I dette tilfellet har det vært mer vanskelig enn vanlig. Hva kan årsaken være?
— Redsel for å bli feilsitert og for å bli vridd på av journalisten.
Løfter fram samholdet
Aamodt forteller at han tidligere har hatt et godt forhold til Fædrelandsvennen, både som leser og annonsør. Nå sier han dette har fått en knekk.
— Hvilke kvaliteter ved menigheten mener du det er viktig å løfte fram i dette intervjuet?
— Jeg vil særlig nevne alt det fine arbeidet som skjer i ungdomsforeningen, og innenfor musikk og idrett i menighetens regi. Så vil jeg løfte fram samholdet vårt, sier han, og legger til:
— Når noen går ut av Samfundet, er det blitt fremstilt som om familien ikke vil ha noe med dem å gjøre. Det er feil. Dette er et familieanliggende, og da kan noe slikt forekomme i enkelte familier, men jeg tror faktisk ikke på det. Ikke nå, men før var det nok sånn.
For et år siden intervjuet Fædrelandsvennen tre kvinner som har gått ut av menigheten. De fortalte om dyp sorg i familien og at vennskap ble brutt eller komplisert.
— Jeg synes det er trist, men jeg kan ikke skjønne at det nå er riktig. En venn er en venn - uavhengig av om han er i Samfundet eller ikke. Dersom kjemien stemmer, kan han godt være muslim for min del.
— Han mener nok at like mennesker leker best. Da er det naturlig å gå sammen med dem du har noe felles med. Så hvis du er en sann kristen, så er det naturlig å omgås med andre sanne kristne.
Stort sett bare menn
Gerhard Aamodt vil si noe om at kun menn kan sitte i menighetens øverste organ.
— Selv sitter jeg i sju-åtte styrer, både i det offentlige og private. Og i de aller fleste sitter det stort sett bare menn. Hvis dette er mystisk i Samfundsstyret, er det like mystisk i andre styrer. Det som virkelig er synd, er at mange leter etter damer for å fylle opp en kvote i styret i stedet for å lete etter kompetanse. Jeg er for at det skal sitte kompetente damer i styrene.- Synes du det er ålreit at kun menn kan velges i Samfundsstyret?
— Jeg synes det skal velges mennesker med kompetanse, uavhengig av om det er en kvinne eller mann. Slik vil det også med tiden bli i Samfundet.
Han legger til:
— Noen er skapt til å være ledere, men de aller fleste er skapt til å bli ledet. Jeg tror at hvis det blir for demokratisk, kan en del bli ledere som ikke er skapt til det.
Flertallet bestemmer
Gerhard Aamodt er villig til å kommentere noen av de nyeste vedtakene Samfundsstyret har gjort.
— Hva synes du om at styret 11, januar i år fastholdt at medlemmer i Samfunnet kun kan gifte seg med en annen som er medlem?
Så sier han:
— Jeg er med i Samfundet på grunn av det jeg nevnte innledningsvis. Noe er jeg enig i og noe er jeg uenig i. Men jeg forholder meg til det flertallet bestemmer.
— Etter lang intern dialog besluttet styret i 2012 at alle kirker de vet om - unntatt Samfundet - fører falsk lære. Ser du det på samme måte?
— Det ønsker jeg ikke å si noe om, for dette har jeg for lite kunnskap om.
— Hvordan stiller du deg til at barna på Samfundets skoler ikke får gå i barnetog 17. mai?
— Jeg kan synes det er litt rart, men dette har vært oppe i årsmøtet - så har flertallet fattet et vedtak.
— Du mener vel Samfundsstyret nå, for det er dem som har bestemt dette - på samme måte som de andre vedtakene Fædrelandsvennen har omtalt de siste dagene.
— Riktig, men først har det vært opp på årsmøtet. I enhver organisasjon drøftes ulike forhold på årsmøtene, før styret kommer fram til en enighet.
— Men liker du at barna ikke får gå i barnetog?
— Det er ikke sikkert jeg liker det.
Ikke fruktbare spørsmål
Samfundsstyret er skeptiske til at medlemmene skal stemme ved offentlige valg blant annet fordi « partiprogrammene som de enkelte partiene arbeider ut i fra, inneholder momenter som går imot Bibelen».
- Jeg forholder meg til dette. Så er det opp til hver enkelt om en vil avgi stemme eller ikke.
— Er det komplisert for deg å si hva du synes om styrets vedtak?
— Jeg spør ikke for å være vanskelig, men fordi jeg benytter anledningen når jeg nå får snakke med et medlem.
— Det skjønner jeg, og for å være ærlig, så har jeg ikke satt meg så veldig inn i dette før jeg leste om det i din artikkel. Jeg har ikke så mye kunnskap om religion. Det er min skyld, ler Aamodt.
Viktig kommunikasjon
Gerhard Aamodt forteller at han er fetter til Sigmund Aamodt, formann i Samfundsstyret.
— Styret har valgt å ikke svare på spørsmål om de vedtak de har fattet. Har det vært fornuftig av dem?
— I jobben min, i hjemmet og i diverse styrer har jeg lært at kommunikasjon er avgjørende viktig. Det samme gjelder for menighetsledere. Jeg tror de ville gjort lurt i å la seg intervjue. De har jo ikke noe å skjule. Når de er tause, kan folk innbille seg at vi driver med noe farlig. Men husk, lederne har ikke erfaring med media og er redde for at journalister vrir og vender på alt de sier.
— Ledere oppfordrer til å holde avstand til folk utenfor menigheten, holde seg borte fra barnetog 17.mai, la være å stemme ved valg og kvinner kan ikke sitte i ledelsen. Hvis det er foreldre som er lojale mot alt Samfundsstyret står for - hvordan tror du da det preger barna?
— Hvis foreldre virkelig setter pris på barna sine - uavhengig av tro, så vil det gå veldig godt med dem. Videre er det viktig at barna får god moral og gode arbeidsevner. Hvis foreldre følger en del av det styret vårt anbefaler, vil det gå godt med barna og de vil få disse gode egenskapene. Dette er faktisk bevist.
— Er det noe du ikke har fått sagt?
— Nei... Til slutt vil jeg understreke at Menigheten Samfundet de siste årene har utviklet seg mye mer enn noen annen organisasjon eller menighet i hele Norge, sier Gerhard Aamodt.