Menigheten Samfundets kirke i Kristiansand Menigheten Samfundets kirke i Kristiansand Foto: Reidar Kollstad

Nære slektsbånd i Samfundets ledelse

Når de tolv menn i Samfundsstyret møtes, sitter ti av dem sammen med sine svigersønner, brødre, svogere, fettere, svigerfar og far. Enkelte menighetsmedlemmer mener dette kan være problematisk.

Ti av de tolv mennene i Menigheten Samfundets øverste organ, Samfundsstyret, har slektsbånd til hverandre. Her er oversikten over de familiære relasjonene Fædrelandsvennen kjenner til – fra de aller nærmeste, til det langt mer perifere.
-De er nødt til stadig å støte på habilitetsproblemer, sier Kristian Alm, etiker og førsteamanuensis ved Institutt for kommunikasjon og kultur, BI Handelshøyskolen.

I menighetsmøter og i menighetsbladet Samhold, har noen medlemmer i Menigheten Samfundet ment det kan være uheldig med tette familiære bånd mellom dem som sitter i kirkesamfunnets øverst organ, Samfundsstyret.

Illustrasjonen nedenfor viser de familiære relasjonene mellom styremedlemmene som Fædrelandsvennen kjenner til — fra de aller nærmeste, til det langt mer perifere. Styrets formann, Sigmund Aamodt, har slike bånd til fem av de andre mennene i styret. Ingen har flere enn det. Det er styrets medlemmer som selv velger formann og varaformann. Etter formannen er det nestformannen som har flest slektsbånd til de andre. Han har tre.

LES OGSÅ:

Dersom varamann Leif Kristian Aamodt hentes inn i et styremøte, får formann Sigmund Aamodt også faren sin ved styrebordet. Før Leif Kristian Aamodt i november 2015 ble varamann, var han fast styremedlem.

Fædrelandsvennen vet ikke om Helge Dvergsnes eller Sverre Leidland er i slekt med noen av de andre. Samfundsstyret består av de sju som utgjør Menighetsstyret i Kristiansand og de fem fra Egersund.

Ti av de tolv mennene i Menigheten Samfundets øverste organ, Samfundsstyret, har slektsbånd til hverandre. Her er oversikten over de familiære relasjonene Fædrelandsvennen kjenner til – fra de aller nærmeste, til det langt mer perifere.

Som i 19305. september 2011 tok Samfundsstyret tak i at enkelte medlemmer i menighetsmøtet ti måneder tidligere lurte på om slektsbåndene i toppledelsen kunne føre til inhabilitet. I protokollen Fædrelandsvennen har fått tilgang til, minner Samfundsstyret om at dette spørsmålet også ble behandlet på årsmøtet i 1930. Den gangen uttalte daværende styre at « når alt i et styre er som det bør være, vil et sådant spørsmål aldri forekomme ».

Som i 1999

Protokollen fra 2011 peker også tilbake på styrets behandling av egen inhabilitet i 1999. I vedtaket fra da står det at « Samfundsstyret mener at en må følge forvaltningslovens krav om habilitet i de tilfeller der vi er underlagt loven ». For øvrig skal ikke styret la « personlige hensyn influere på de vedtak som fattes » og « unntaksvis kan imidlertid et styremedlem fratre ved behandling av en sak… ».

Styret konkluderte med at dette vedtaket fra 1999 også besvarte spørsmålene som ble stilt i 2011. > Det er dessverre demotiverende når sammensetningen av styrene så og si forblir den samme år ut og år inn.

Som i 2015

Noen innlegg om styre-habilitet i menighetsbladet Samhold annet halvår 2015, tyder på at verken 1930-vedtaket, 1999-vedtaket eller 2011-behandlingen har fått samtlige medlemmer til å slå seg til ro.

Alle medlemmer har stemmerett, men de tolv mennene i Samfundsstyret vedtok 13. oktober i 2014 at det fortsatt kun skal sitte menn i de tre styrene som har mest makt. I september-nummeret er et medlem opptatt av årsaker til lav valgdeltakelse når styret skal velges: « De får ikke den forandringen de ønsker, det er alltid de samme som blir valgt. Enkelte mener at kvinner bør ha mulighet til å være med i styrene og stemmer ikke av den grunn. «

Et annet medlem sier i det samme bladet at « mitt håp og mitt ønske er at styrene en dag skal være representative og gjenspeile mangfoldet i menigheten. Da vil selvsagt også kvinner ha en naturlig plass i styrene .» Vedkommende sier også at « det er dessverre demotiverende når sammensetningen av styrene så og si forblir den samme år ut og år inn ».

Åtte av de tolv som satt i Samfundsstyret da spørsmålet om inhabilitet ble stilt i 2011, sitter der fortsatt. Av de fire nye, er det kun én som ikke har noen slektsbånd til de øvrige.

Unntatt offentlighet

Et medlem i Samfundet gjorde en opptelling etter elleve måneder i 2012, og kom til at medlemmene kun fikk innblikk i 42,4 prosent av sakene som menighetsstyret i Kristiansand behandlet det året. Resten av sakene er merket « unntatt offentlighet » i protokollene. Dette betyr at medlemmene ikke får vite hva styret gjør med 57,6 prosent av det de jobber med (utenfor menigheten er alt i alle disse protokollene unntatt offentlighet).

Dette kirkesamfunnet har fått gå fullstendig under offentlighetens radar altfor lenge.

Hemmeligholdet øker

Menighetsstyret svarte 17. desember 2012 at « dessverre er det i år også mange personer som har gått ut av menigheten » og når disse omtales, blir styrets behandling unntatt offentlighet. For øvrig vil styret ikke fortelle medlemmene om saker de jobber med som kanskje ikke « fører til endringer » fordi det kan skape « forventninger som i neste omgang ikke blir innfridd ».

For 2015 har Fædrelandsvennen gjort samme opptelling for Menighetsstyret i Kristiansand. Nå er antall saker unntatt offentlighet steget til 59,5 prosent. Det øverste organ, Samfunddsstyret, holdt 54,1 prosent av sine saker hemmelig for medlemmene i 2015. Fædrelandsvennen kjenner ikke til at dette styret behandler utmeldinger fra enkeltpersoner, og har ikke lykkes i å finne noen årsak Samfundsstyrets hemmelighold.

Verken formann i Samfundsstyret, Sigmund Aamodt, eller formann i Menighetsstyret, Tormod Aamodt, har ønsket å kommentere denne saken.

I det styret som består av bare menn, er ønsket om å fylle styret med de beste kunnskapene helt marginalisert. Her får vi et skrekkens eksempel.

— Et skrekkens eksempel

Kristian Alm er etiker. Han mener styresammensetningen i Samfundet er « et svært godt tegn på at dette kirkesamfunnet har fått gå fullstendig under offentlighetens radar altfor lenge ».

-De er nødt til stadig å støte på habilitetsproblemer, sier Kristian Alm, etiker og førsteamanuensis ved Institutt for kommunikasjon og kultur, BI Handelshøyskolen.

— Hvordan kan nære slektsbånd mellom styremedlemmer prege et styres arbeid? - Jeg kan ikke svare på det uten først å påpeke det som er aller mest slående i den informasjonen du har sendt meg. For når det er tolv menn som sitter i styret, bare menn, er det alene et svært godt tegn på at dette kirkesamfunnet har fått gå fullstendig under offentlighetens radar altfor lenge. I det styret som består av bare menn, er ønsket om å fylle styret med de beste kunnskapene helt marginalisert. Her får vi et skrekkens eksempel, sier Kristian Alm.

Han er etiker og førsteamanuensis ved Institutt for kommunikasjon og kultur, BI Handelshøyskolen.

— I dette styret topper dette seg når også familiebåndene er så tette. De er nødt til stadig å støte på habilitetsproblemer. Dette vil arte seg ved at de tar radikalt utenforliggende hensyn når de har saker oppe til debatt. I det ene øyeblikket vil noen i styret være for tilbakeholdende i møte med saker som rammer enkelte, mens de kan bli altfor kritisk når andre saker rammer andre.

Etikk i et trossamfunn

Kristian Alm har særlig arbeidet med etikk i næringslivet. Men han er også teolog, og finner ingen grunn til at etikken og krav til likestilling og habilitet skal være svakere i et trossamfunn enn i næringslivet.

— Jeg kan ikke vite, men jeg vil anta at det er en link mellom den totale mannsdominansen og de tette familiebåndene. Dette virker som en rimelig god suppe.

Alm forteller at han nå har jobbet faglig med ytringsfrihet i en periode.

— Det er avgjørende at grupper som ønsker å være under radaren blir kikket i kortene. For koret av ulike stemmer som utgjør den store offentligheten, er til sammen er ganske fornuftig. Og hvis dette kirkesamfunnet Fædrelandsvennen nå har åpnet dørene inn til, ikke vil høre på offentligheten, er det ikke overraskende om de ender opp fullstendig irrasjonelle, sier etiker og teolog Kristian Alm.

Vis fakta ↓
Menigheten Samfundet