Etter at Fædrelandsvennen 16. januar skrev om strid og utmeldinger i Menigheten Samfundet, har medlemmer i menigheten tatt kontakt med avisa. Flere av disse har reagert på artikkelen «Forstanderens hjørne» i novemberutgaven av menighetsbladet «Samhold». Der gir formann i Samfundsstyret, Sigmund Aamodt, sine råd til medlemmene i Kristiansand om kontakt med mennesker i og utenfor menigheten.
Aamodt skriver at de som ønsker å holde fast ved menighetens lære også vil « ønske å være mest mulig sammen med mennesker som også ønsker å ta vare på Samfundets meninger, holdninger og det vi uttrykker som rett i forhold til Bibelens sannheter ». Så skriver han om hva kontakt med mennesker som ikke er medlemmer kan føre til: « Vi kan tenke og mene at vi ikke blir påvirket av andre som har andre meninger enn oss selv. Men erfaringen og historien viser at det svært ofte er det urette som vinner terreng ,» skriver Aamodt.
Dobbeltkommunikasjon
Fædrelandsvennen har bedt Arne Tord Sveinall lese Aamodts artikkel. Sveinall er instituttlektor og veileder ved Institutt for Sjelesorg — Modum bad. Instituttet har blant annet spesialisert seg på veiledning av kristne mennesker som har vært utsatt for psykiske påkjenninger i ulike menigheter.
— Jeg får inntrykk av at forstanderen her har behov for å få kontroll på menighetens medlemmer. Vi kaller dette miljøkontroll, sier Sveinall, og legger til: - Teksten dobbeltkommuniserer, og dobbeltkommunikasjon er en klassisk hersketekning.
Skyldfølelse som verktøy
— På hvilken måte mener du Aamodts tekst dobbeltkommuniserer?
— Det er som om han skriver at «du står fritt til å gjøre som du vil, men hvis du gjør det, så blir det helt feil». På denne måten blir skyldfølelse et viktig verktøy, sier Sveinall.
Fædrelandsvennen har bedt Sigmund Aamodt kommentere sin egen artikkel og Arne Tord Sveinalls vurderinger. Vi ønsket også å stille ham spørsmål for å få bedre innsikt i hans motivasjon og formål med innlegget i menighetsbladet «Samhold», men Aamodt ønsker ikke å kommentere eller på andre måter bidra i denne saken.
Fare i egen menighet
Forstander Sigmund Aamodt stopper ikke med å advare mot kontakt med venner utenfor menigheten. Han ser også at omgang med egne medlemmer kan være uheldig:
« Det kan også være folk i vår egen menighet som tror og lever sånn at vi bør ta avstand fra dem. For er det noen blant oss som ikke lever etter det vi lærer, ikke lever etter Guds ord og vilje, så viser det at de ikke tror på Gud, og da bør vi ikke omgås dem som våre nære venner ,» skriver Aamodt.— Dersom Sigmund Aamodt for eksempel vet at de har medlemmer som er overgripere, er det bra at han advarer slik. Men teksten gir meg mer inntrykk av at han sikter til medlemmer som ikke tror slik de skal, eller som ikke lever etter menighetens ytre normer. Og at det er kontakt med disse medlemmene han slår ned på. Dette er indre justis og kraftig miljøkontroll, sier Arne Tord Sveinall.
Kraftig virkemiddel
Sveinall er påpasselig med å understreke at han svarer ut fra det inntrykket han får når han leser teksten i «Forstanderens hjørne».
- Jeg kan ikke lenger leve i en organisasjon som mener at alle andre tar feil
— For det kan godt hende Sigmund Aamodt ville ordlagt seg annerledes i en samtale, men en leder i en menighet og kirkesamfunn må ta ansvar for hvilket inntrykk han etterlater med en slik tekst. Og Aamodt setter likhetstegn mellom det å forlate menigheten og det å forlate troen. Dette er et kraftig virkemiddel for å kontrollere folk, sier han.Arne Tord Sveinall har lest Fædrelandsvennens sak fredag 16. januar om at ulike dåpssyn og kirkesyn har ført til splittelse og utmeldinger.
— Det er ganske oppsiktsvekkende at ledelsen i to menigheter på sørvestlandet er kommet fram til at de alene har rett. Bare de. Jeg vil forsiktig anbefale ledelsen å lese det Paulus skriver i 1. Kor, 13.12: «Nå forstår jeg stykkevis…«
Redd for oppmykningen
I 2010 skrev Marit Olsen masteroppgave om Menigheten Samfundet ved Universitetet i Agder på fakultet for humaniora og pedagogikk. I konklusjonene skriver hun at det « de siste årene har skjedd en oppmykning når det gjelder hvilken kontakt folk i Samfundet kan ha med mennesker utenfor menigheten ». I den sammenhengen nevner Olsen at « i dag blir det for eksempel godtatt å gå i begravelser utenfor menigheten for å vise omtanke .«
Pål Repstad, sosiolog og professor i religionssosiologi ved UIA, tror lederne er blitt redde.
— For det er riktig at vi for noen år siden så små tegn til at ledelsen i Samfundet tillot, eller måtte tillate, en liten oppmykning av sine regler. Sigmund Aamodts artikkel kan tyde på at ledelsen er blitt redd for hvor denne utiklingen skal ende, sier Repsted, og legger til:
— Men her tror jeg ledelsen skal få problemer med å stoppe eller snu utviklingen. Når slike grupper først er i bevegelse, så lar de seg vanskelig stoppe.