Fredag 4. mars fortalte Fædrelandsvennen om regler det øverste organ i Menigheten Samfundet har vedtatt, slik det fremkommer i interne protokoller:
Medlemmene kan ikke gifte seg med noen utenfor menigheten, skal ikke stemme ved offentlige valg og barna ved Samfundets skoler får ikke lov til å gå i barnetog sammen med andre barn, for å nevne noe.
— Som prest i Den norske kirke har jeg ikke noe ønske om å kritisere et annet kirkesamfunn. Og særlig når de forhold du ber om mine reaksjoner på, har bakgrunn i menneskers trosoverbevisning, sier sokneprest i Kristiansand domkirke, Aud Sunde Smemo.
- Kirken mener ellers mye - også kritisk - om mye. Hvorfor kan du ikke mene noe om hvordan andre kirkesamfunn opptrer?
— I vårt felleskirkelige arbeid, legger vi vekt på å møte hverandre med et åpent sinn. Da må dialogen være basert på gjensidig respekt. Ut fra et slikt perspektiv er det problematisk at ett kirkesamfunn påberoper seg å være alene om sannheten. For vi ser alle stykkevis og delt. Dessverre har Menigheten Samfundet valgt å stå utenfor de kirkelige fellesorganene og også det viktige dialogforumet Forum for tro og livssyn (FTL), som rommer både kristne trossamfunn, andre religiøse samfunn og Human-Etisk Forbund, sier hun og legger til:- Da er det avgjørende for meg nå å ikke fremme en kritikk som kan sperre for en dialog jeg håper vi kan få til med Samfundet.
Fremmer ikke livsmot
- Hva tror du det gjør med barn å vokse opp omgitt av de holdningene Samfundet uttrykker?
— Hva skal jeg si nå for ikke å slå bein under det jeg nettopp sa? spør soknepresten, og fortsetter:
- Jeg er redd barna lærer at verden er et farlig sted. Det fremmer ikke livsmot. Og jeg vil gjerne at du skriver at Samfundet og kirken jeg representerer ser svært forskjellig på veldig mange saker. Vi forkynner at den jorda Gud skapte er et fantastisk sted - og at selv om mye vondt skjer, kan vi oppleve så uendelig mye godt i verden.
- Ønsker du å møte lederne i Samfundet?
— Ja, det vil jeg gjerne.
- Vil du ta initiativ til et slikt møte?
— Ja. Når du spør nå, så kjenner jeg at jeg har lyst til det, sier sokneprest Aud Sunde Smemo.
Imamen forstår demAkmal Ali, imam og styreleder i Muslimsk union i Agder, vil forsvare Menigheten Samfundets rett til å holde seg unna sammenhenger de ut fra sin tro og skrifttolkning mener er til skade.
— Også ut fra min muslimske tradisjon vil jeg si at vi så lett kan bli glad i rikdom og annet usunt som finnes i verden. Derfor forstår jeg at Menigheten Samfundet reserverer seg mot å oppsøke det de omtaler som «sanselig begjær og øyets lyst», og mot kjærlighet til det som er urett i verden, sier imamen.Da Abdikadir Mahamed Yussuf, Kristiansands-imamen, i Fædrelandsvennen 13. januar i år sa at muslimske barn ikke bør gå i bursdagsselskap, sa Akmal Ali at «fra moskeens side mener vi at man bør sende barna sine i bursdag. Det er viktig for barn å være med andre barn på slike fritidsaktiviteter».
Akmal Ali minner om at Abdikadir trakk seg fra jobben sin.
- Vil du anbefale ledelsen i Menigheten Samfundet å la barna sine gå i barnetog 17. mai?
— Jeg er ikke i posisjon til å gi råd i denne saken. Jeg kan imidlertid si at jeg selv - som muslimsk imam - legger vekt på å tolke våre skrifter slik at tekstene ikke gjør det unødvendig vanskelig for menneskene. Jeg vil også si at jeg synes det er flott å se ulike barn glede seg sammen over vår frihet 17. mai, sier imam Akmal Ali.
Ganske antikvarisk
Da ordføreren i Kristiansand, Harald Furre (H) i januar leste imam Abdikadir Mahamed Yussufs ytringer om bursdagsnekt, sa han i Fædrelandsvennen at han ønsket «et møte med det muslimske trossamfunnet for å diskutere integrering».
- Nå da, vil du be om et møte med Menigheten Samfundet?
— Nei, når dette kirkesamfunnet har såpass få medlemmer, får deres interne regler begrensede samfunnsmessige konsekvenser. Imamens holdninger, derimot, kunne fått konsekvenser for langt flere, sier Furre, og legger til at han ikke har til hensikt å foreta seg noe i denne saken, og at de Samfundet-medlemmer han har møtt «virker som både trygge og gode samfunnsborgere».- Men det er uheldig når barn blir holdt utenfor vanlig samvær med andre barn, sier han.
De fleste trossamfunn utvikler seg med tiden, men det gjør altså ikke dette lokale kirkesamfunnet.
- Hvordan reagerte du da du leste om Samfundets regler?
- Jeg oppfatter Samfundet som ganske antikvarisk. De fleste trossamfunn utvikler seg med tiden, men det gjør altså ikke dette lokale kirkesamfunnet. Selvfølgelig vil jeg respektere trosfriheten, men det er svært beklagelig at Menigheten Samfundet setter sine egne medlemmer utenfor resten av samfunnet på den måten Fædrelandsvennen har dokumentert, sier ordfører Harald Furre.
Ønsker enda større åpenhet
Varaordføreren i Kristiansand, Jørgen Kristiansen (KrF), som støttet Furre da han ville møte det muslimske trossamfunnet etter imamens bursdags-nei, vil ikke mene noe om ordføreren burde tatt et liknende initiativ nå.
— Mens menighetens ledere begrunner sine standpunkt teologisk, må jeg argumentere samfunnsmessig. Styret framstår vel dogmatisk, men jeg kan ikke se at det er avdekket noe ulovlig, sier Kristiansen.Så trekker han en parallell:
- Vi krever av innvandrere at de skal delta i samfunnet vårt. Da skulle jeg for eksempel på samme måte gjerne sett at barna i Samfundet fikk lov til å delta i barnetog sammen med andre barn i byen.
- Hvorfor?
— Det er bra for oss å delta sammen i samfunnet. Så må jeg få legge til at vi har religionsfrihet, og jeg vil stå hardt på for deres rett til å bestemme selv, sier han, og vil ikke mene noe om hva Samfundets regler kan gjøre med et barn.
Og til slutt:
— Jeg tror alle ville vunnet noe dersom styret viste en annen åpenhet, sier varaordfører Jørgen Kristiansen.
Trist og sint
Dersom SVs gruppeleder i Kristiansand bystyre, Melissa Lesamana, blir invitert til en prat i Samfundets hovedkontor i Tordenskjolds gate 58, vil hun gjerne komme, men hun inviterer ikke seg selv.
- En blir både trist og sint når en leser om reglene i Samfundet og argumentasjonen bak. Samtidig ser jeg noen gode verdier i slike konservative kirkesamfunn. Jeg kan for eksempel forstå at de ønsker å beskytte barna sine mot en del av det presset unge mennesker utsettes for utenfor rammene menigheten setter, sier Lesamana.
Likevel blir hun altså både «trist og sint».
— Jeg tror menighetens regler må skape mye ubehag for de unge som blir pålagt å følge dem. De er nødt til å bli dratt mellom de strenge rammene innenfor menigheten, og det som er helt vanlig utenfor. Dette åpner for et dobbeltliv som ikke er lett å leve.Dersom SV-politikeren fikk bestemme, ville vi ikke hatt privatskoler her i landet.
— De valg Menigheten Samfundet gjør for barna sine, er problematisk og skaper utenforskap. Derfor er SV mot privatskoler. De danner samfunn innenfor samfunnet. Jeg tror vi oppnår størst mulig toleranse og trygghet rundt egne valg og verdier dersom vi deltar i fellessamfunnet og den offentlige skolen, sier SVs Melissa Lesamana.
Alle kommentarene i denne artikkelen er gitt fredag 4. mars. De som er intervjuet, ble bedt om å uttale seg om Menigheten Samfundets regler om ekteskap, deltakelse i offentlige valg og at barn ved Samfundets skole ikke får gå i offentlig barnetog 17. mai. De ble ikke spurt om kommentarer til lørdagens sak om avhoppere fra sekter.
Formann i Samfundsstyret, Sigmund Aamodt, ønsker ikke å kommentere denne saken.
Studie av avhoppere fra sekter: «Det er når du går ut av en sekt at det virkelig vonde kommer»
Barnetog og trosfrihet
I Menigheten Samfundet sier de nei til å stemme ved valg og nei til barnetog på 17. mai
Slik ble livet deres da de meldte seg ut av Menigheten Samfundet
Forstander ber menigheten ta avstand fra egne medlemmer