— Han vet ikke hvordan verden så ut før internett ble folkeeie. Jeg vet ikke hvordan verden ser ut når man aldri er offline.

Jeg valgte derfor å gå temmelig systematisk til verks for å bli kjent med noen på 20. For noen år siden laget jeg et intervju med en berømt og beryktet skikkelse i det danske kulturlivet, Bent Falbert. Han er kjent over det meste av Danmark som tidligere sjefredaktør i tabloidavisen Ekstra Bladet.

Han er skarp som en barberkniv, frekk som en kjøter, og sjelden - hvis noensinne - henfallen til sentimentalitet. Intervjuet foregikk i hagen bak sommerhuset hans på øyen Langeland i forbindelse med at han skulle pensjonere seg fra stillingen som avisens sjef. Vi spiste carpaccio og drakk hvitvin. En vibe hoppet bortover plenen.

vignett lea korsgaard.jpg

— Man skal sørge for å ha noen venner som er yngre enn en selv, og kke bare et par år yngre.Vi snakket om hva han hadde lært av livet. Han fortalte om to av sine gamle venner, de to veldig fargerike multikunstnerne Jørgen Nash og Jens Jørgen Thorsen. De var kjent for, blant annet, sine grenseoverskridende kunsteksperimenter og hang til å gå med stramme leopardbukser.

Den avtroppende sjefredaktøren var vennlig og imøtekommende, men vanskelig å intervjue. Kanskje lit for dreven ut i evnen til å ha guarden oppe. Han fortalte at de to kunstnerne hadde brakt enormt mye fest inn i livet hans.

— Jeg synes det er så forferdelig sørgelig at de er døde, sa han.

Så så han fremfor seg, kan jeg huske. Og plutselig skiftet stemmen hans toneleie. Hunden hans lå et sted bak oss og stønnet i sommervarmen. Guarden var nede et lite øyeblikk.

70372788.jpg Foto: Microstock

— Det er noe man skal lære i livet, sa han. - Det høres litt hobbyfilosofisk ut, men man skal prøve å skaffe seg noen venner som er yngre enn en selv. Så dør de ikkrefra en. Det kan høres litt beregnende, men hvis du kun har venner som er like gamle som deg, eller eldre, så dør de faen meg.

Jeg så på ham. Han fortsatte: - Så er de borte. Så sitter du der og glor. Det er ikke bra.

Jeg har tenkt over akkurat den bemerkningen mange ganger siden. Man skal prøve å skaffe seg noen venner som er yngre enn en selv. Ganske mange ganger, faktisk. Bent Falbert vet det ikke, men akkurat der i hagen på Langeland gav han meg viktig livsvisdom. Man skal sørge for å ha noen venner som er yngre enn en selv. Ikke bare et par år yngre - om du er 90 og din venn er 92 kommer vel nesten ut på étt, når dere innlosjerer dere på pleiehjemmet.

Men mange år yngre. Man skal ha venner som er født i et år som ligger så langt vekk fra ens eget fødselsår at det føles som om man er født i to forskjellige galakser. Og det skal man ikke bare fordi man da har noen som er i stand til å holde sugerøret i den moste maten for en når man når så langt. Men også fordi det er fabelaktig å få lov til å reise frem og tilbake mellom de to galaksene.

I dag har jeg institusjonalisert Bent Falbert livsråd. På det digitale mediet jeg har vært med på å etablere, velger vi hvert år fem unge journalister som utover å ha et bemerkelsesverdig skrivetalent også bare er noen deilige mennesker.

Vi underviser dem, coacher dem og hjelper dem i gang med karrieren deres. Jeg fikk idéen til prosjektet fordi det er all mulig god grunn til å være med å prege og hjelpe de yngre generasjoner i faget en selv utøver. Og så var der selvfølgelig den skjulte baktanken: Jeg vil bli kjent med noen som er yngre enn meg selv. Jeg ville ha mulighet til å kikke inn i deres galakse.

  • Til gjengjeld vet han alt om Tinder, københavnske homse-saunaer og om hvordan det er at vokse opp i en tid der det forventes av deg at du tar en utdannelse og hopper opp i hamsterhjulet allerede før du har en bare noenlunde klar idé om hvem du egentlig er.

79784120.jpg

Ta for eksempel en ung fyr vi tok opp i vår lille talentfabrikk i fjor. Han fylte 20 år i fjor, og jeg tror faktisk jeg i dag er kandidat til å bli kalt hans venn. Han er 16 år yngre enn meg, og han var seks år da to fly braket inn i World Trade Center 11. september 2001 i New York, og jeg kan fortsatt nærmest ikke fatte at alle voksne mennesker ikke også var voksne den gangen dét skjedde. Men det var han ikke. Han aner ikke hvordan det var å sitte og se de to tårnene og en hel verdensorden bli knust mot jorden.

Men til gjengjeld vet han alt om Tinder, københavnske homse-saunaer og om hvordan det er at vokse opp i en tid der det forventes av deg at du tar en utdannelse og hopper opp i hamsterhjulet allerede før du har en bare noenlunde klar idé om hvem du egentlig er.

Jeg setter kjempestor pris på mine besøk inn i hans galakse. Han vet ikke hvordan verden så ut før internett ble folkeeie. Jeg vet ikke hvordan verden ser ut når man aldri er offline. Men jeg vet til gjengjeld at mingalakse blir større av å kjenne til hans. Jeg tror det er viktig at vi, generasjonene imellom, ikke bare kjenner til hverandre — men virkelig også kjenner hverandre. På den intime, skjønne måten man kun kan når man faktisk er venner.

Og ja. Jeg vet det godt. Det høres litt hobbyfilosofisk ut. Men derfor kan det jo godt være sant likevel. Bent Falbert sier det selv.