Stearinlysene var tent. Tre gryter dampet på kjøkkenbordet. Jeg hadde gjort meg litt ekstra flid med pådekkingen, selv om det bare var onsdag. Jeg skal ærlig innrømme at jeg var fornøyd med meg selv. Nå manglet bare resten av familien for å oppfylle min romantiske forventning om idyll rundt matbordet. Vel. Jeg skal ikke trekke historien ut i langdrag.
Sønnen min lå som en spagetti under bordet og insisterte på at Spiderman aldri sitter vertikalt. Fireåringen var iført en overdådig prinsessekjole som definitivt ikke tåler tomatsaus, og mine forsøk på å endre bekledning ble møtt med ville hyl og fysisk kamp. Mannen min var forsvunnet i kjelleren.Da endelig alle var samlet, kjøtt skåret opp, vann hentet, sølt og tørket opp, var maten min kald og stemningen frosset til is.
Hverdag
Vi vinfolk skriver ikke så mye om hverdag. Det er som om vi stadig graviterer mot perfeksjonen, eller i det minste ønsket om det. Et perfekt lammelår. Sesongens råvarer som mirakuløst dukker opp på kjøkkenbenken i rette tid. Varme tallerkener og vennlige kelnere. Rikholde vinskap med eksklusive flasker til riktig anledning. De utsøkte valgene. Innforståtte blikk og hemmelige koder.
Problemet er jo bare at livet ofte tar innersvingen på deg. Så rakk du ikke å handle eller bake. Kanskje turen hjem fra jobb ble dobbelt så lang og tålmodigheten rakk bare halvveis. Vet du hva jeg gjør da?
Satser alt
Jeg satser alt på min hemmelige oase — kveldsmat. Så ukomplisert og deilig. Men det er ingen som snakker om kveldsmat lenger. Barna har overtatt det måltidet, og vi voksne har redusert det til vomfyll av kneip og lettmelk. Det du trenger er kveldsmat med piff! Mitt nye favorittmåltid. For kveldsmaten bare står der på kjøkkenbordet. Alle forsyner seg selv. Du kan lene deg tilbake. Høre deg selv tenke. Kanskje rekke å fortelle om noe du har lest, dele en ny tanke. Hvor mange slike luker har du i en hverdag?
Se her, det er egentlig så enkelt. Du trenger noen deilige oster og litt spekemat. Har du oliven? Brødstenger eller kjeks? Pastamiddagen som ble kald, kan varmes kjapt opp igjen. Salat med chèvre. En lun paté med sylteagurker. Nei, ser du? Nå begynner jeg å trekke mot perfeksjonen igjen. Leverpostei holder.
Og så trenger vi viner med rause, rene smaker. Okey, så er de ikke voldsomt komplekse eller imponerende. Men de er saftige og munngode. De skal kjennes som en bølge du kan la tankene surfe på. Og plutselig så gjør det ingenting om Spiderman ikke vil sitte på stolen sin. For når stemningen er avslappet og jeg ikke lenger løper i skytteltrafikk til og fra komfyren, er jo fanget mitt ledig. Små hender rundt nakken. Blikkontakt med mannen jeg elsker.
Du dekker bordet
Bordet dekkes for mer enn mat. Du dekker for historiene du ellers aldri ville hørt. Noen tankerekker som ikke blir avbrutt. Hva skal du med imponerende middag om ingen rekker å nyte den? Vi er inne. Vi er sammen. Og utenfor kjøkkenvinduet forsvinner dagen bak hustakene.
Her er de perfekte vinene til lammet
Her er vinen for regnvåte dager
- Denne dagen skal vi feire med alle vinene du elsker
- Veien til Italia-hylla kjenner du så altfor godt
Har glasset virkelig noe å si for smaken, eller er det bare jåleri?