Bildene fra Syria konfronterer meg med det jeg burde ha visst. De er oss. Det kunne like gjerne vært meg som flyktet med et barn på armen. Hvorfor var det så vanskelig å forstå før?
Fordi jeg ikke kjenner landet. Kulturen. Smakene. Hverdagen deres. Fordi det er dypt menneskelig å velge det kjente fremfor det ukjente. Slik sementeres min egen virkelighetsoppfatning. Det jeg kjenner blir oppslukende. Tankene mine om verden utenfor blir aldri utfordret.
Den amerikanske poeten Robert Frost, skriver i sitt berømte dikt «The Road Not Taken» fra 1916:
Two roads diverged in a wood, and
I took the one less traveled by,
And that has made all the difference.
Denne uka skal vi gjøre akkurat det. Prøve å velge den veien vi ikke har gått før. Det er ikke alltid så enkelt. Noen av dere stritter av motstand bare vi beveger oss utenfor Frankrike. Andre er redd for bomkjøp. Noen skal kanskje invitere folk på middag eller feire noe spesielt i helgen, og trenger forutsigbarhet i vinvalgene sine.
Tenk om det blir feil?
Tenk om det blir fantastisk?
Grekerne har vært langt fremme i nyhetsbildet i år. Det som derimot går nærmest upåaktet hen, er at de samtidig forsyner det norske markedet med noen strålende viner av stadig stigende kvalitet. Først var de bestillingsvarer. Nå har Vinmonopolet bestemt seg for å satse, og sørget for at flere finnes i hylla på et pol der du bor.
I Sør— Afrika foregår en aldri så liten revolusjon. Ambisiøse og lekne vinmakere jakter på regionen Swartlands sanne identitet. Kan man kapsle inn smaken av Cape Town på flaske? Kan du smake den brennende solen og de kalde brisene? Det vet du jo ikke før du har smakt, gjør du vel? Og hvis du insisterer på å klamre deg til vinene du kjenner fra før, så blir det garantert ingen overraskelser.
To veier. Og veien til Italia-hylla kjenner du så altfor godt allerede. I Libanon tryller Chateau Musar frem viner fra Bekaadalen som gir meg gåsehud. Georgia dukket opp på pensum til en eksamen. Visste du at de laget druene til nesten all musserende vin som ble laget i Sovjet? Russerne elsker bobler, men tankene dine går umiddelbart til Champagne, gjør de ikke? Spania er så mye mer enn Rioja. Og selv om jeg elsker den trygge velkjente duften av mørke bær, vanilje og lær som stiger opp av glasset, velger jeg samtidig bort nyvinningene landet fremskaffer.
En av disse dagene inviterer jeg på middag. Noen som ønsker å lære norsk spiser sammen med noen som snakker norsk. Jeg kjenner forventning samtidig som motstand. Klarer vi å snakke sammen? Er de for annerledes? Tenk om det blir feil? Tenk om det blir fantastisk.
Har glasset virkelig noe å si for smaken, eller er det bare jåleri?
Epleslang kan hjelpe deg å skille god og dårlig champagne