Da jeg skulle hente i barnehagen sto en brokete liten barnebande under epletreet og gnasket.

— Det er akkurat den smaken som lærer dere å skille god champagne fra dårlig champagne når dere en gang blir store.

— Det smaker surt, sa den ene.

— Eplekart, æsj, svarte den andre.

Og jeg, yrkesskadet som jeg er, lente meg entusiastisk frem og minnet dem om at de burde huske den følelsen. Sånn smaker surt! Slik kjennes det i munnhulen din, som spisse stråler opp på siden av tungen. Sitron-stinget som får spyttet til å velle frem ved tungeroten.

— Eplekart er bra, unger, fortsatte jeg.

— Og det er akkurat den smaken som lærer dere å skille god champagne fra dårlig champagne når dere en gang blir store.

vin1.JPG

Kjære alle dere voksne som ikke har gått på epleslang på tiår. Som heller kjøper importerte, polerte epler dyrket under en stekende sol fremfor å sanke grøden i egen bakgård. Som er blitt så vant til kjønnsløs og polert frukt at dere rynker på nesa av prikker, ujevnheter og syresting. Kom deg ut! Ta en annen vei hjem fra jobben, og i rykk til deg en fristelse i et ubevoktet øyeblikk. Så kan du lukke øynene en bitte liten stund mens du setter tennene i fruktkjøttet og reiser tilbake i tiden.

Husker du den gangen det var du som sto i den barnebanden? Grønn smak. Syre. Smaken av kjernehus. Den har du i hvert fall glemt, har du ikke? Dusken på undersiden av eplet. Knasker du frøene kjenner du også bitterhet og tørrhet, akkurat slik vi gjorde med bær for noen uker siden her i vinspalten.

vin2.JPG

Så hvordan overføre dette til glasset? Det er svært mange viner der eple er en tydelig aroma du kan øve deg på å gjenkjenne. Faktisk er det kanskje en av duftene det er enklest å finne, fordi vi omgir oss så ofte med epler. Men jeg vil at vi skal ta det et skritt videre, nettopp fordi varen er så tilgjengelig. Som min dyktige foreleser og Master of Wine, Mai Tjemsland, sa før en av mange eksamener på vinskolen;

— På dette nivået holder det ikke å skrive at vinen lukter eple. Jeg vil vite hvilket eple, sa hun og dunket pekefingeren i kateteret.

vin3.JPG

De ordene åpnet en ny verden for meg. Jeg begynte å spise eplekart igjen. Sammenlignet grønne og gule epler ved siden av hverandre. Begynte å tenke konsistens på en annen måte. Er fruktkjøttet krisp eller melent? Rekker det over av saft når du setter tennene i det, eller kjennes det tørt? Så overfører du erfaringen din til neste anledning du får til å stikke nesen ned i et glass champagne. Kjenner du? Samme duft. Samme bildene av rødblussende epleskall over blekhvitt fruktkjøtt og svarte frø. Men det er sant som jeg sa til de ungene; fruktsmaken skal være moden. Champagne er alltid syrlig. Men vi ønsker å unngå eplekart-smaken.

Og du? Hvis du blir tatt på fersken på slang, så si at du ikke rapper. Du er på smaks-seminar med Tennfjord.