— Så hvordan blir man egentlig vinanmelder, spurte reporteren fra Dagsrevyen.

Og jeg skulle til å svare, men ordene stoppet liksom helt opp. Plutselig husket jeg hvordan det var i begynnelsen. På akkurat denne tiden for to år siden var jeg så engstelig at det eneste jeg klarte var å ligge i krøll på sofaen og spise ostepop. Prøvetrykkene av vinspalten skulle bli virkelig. Ordene skulle ut til 1,2 millioner lesere. Ville dere like det?

  • Min bursdagspresang til dere er dette: mer av det du liker aller best.

VIGNETT TENNFJORD.jpg

Nå virker det som et hav av tid siden. For vi bare hoppet vi i det. Da jeg solgte huset for å reise i vinland et år kjentes det som om dere var med. Jeg har aldri fått så stor respons på noe jeg har skrevet noensinne. Takk for alle restauranttips og personlige beretninger, nysgjerrige spørsmål og hissige kommentarer. Takk til alle følgere, likes og tomler opp. Spesielt takk til dere som er rykende uenig, som hisser dere opp over årgangsendringer i Bordeaux og australske etiketter. Dere holder meg skjerpet og på tå hev.

Min bursdagspresang til dere er dette: mer av det du liker aller best. I løpet av året har jeg anmeldt mer enn tre hundre viner og smakt noen tusen. Nå har jeg bedt om tall og statistikk for å se hvilke smaker og dufter som appellerte mest til deg. Og vet du hva som gjør meg så glad? Leserne er mer eksperimentelle enn før.

— Mulig det er fordi jeg er fersk i gamet, men jeg synes det er helt vidunderlig.

Dere har latt dere lokke ut av Frankrike og Italias trygge favn, for også å smake viner fra andre himmelstrøk. Fremdeles er det rimelige viner under 150 kroner som går best, men litt etter litt stoler dere nok på meg til å prøve litt dyrere kjøp også. Bestillingsutvalget er litt som frivektsrommet på treningsstudio. Det er langt utenfor komfortsonen for de fleste. Man føler seg lett teit hvis man ikke helt vet hva man skal gjøre.

Derfor er akkurat dette min viktigste jobb: vise deg hvordan. Få deg til å prøve. Forenkle all forvirringen rundt glass, skjenking, etikette og temperatur. Folk blir så engstelige i møtet med vin, og redde for å gjøre feil. Min farmor visste alltid hvilke glass som skulle brukes til hva. Hun kunne enkelt fjerne flekker, pusset sølvet flere ganger i året og hadde et eget skap med nystrøkne duker.

Nå er husmorskole håpløst umoderne. Etikette er usexy. Og på en eller annen måte er det meningen at vi skal lære oss alle triksene selv. Hvordan skjenke. Hvilken vin. Rekkefølgen, pausene og skålene.

Det er en reise vi gjør sammen, dette. Og for en herlig ferd! Nylig skrev en kollega at det kunne vært tungt for vinanmeldere å surkle og smatte seg gjennom en uendelig rekke av dødsens kjedelige viner. Mulig det er fordi jeg er fersk i gamet, men jeg synes det er helt vidunderlig.

— Så hvordan blir man egentlig vinanmelder, spurte reporteren.

Etter noen lange sekunder kom svaret.

— Ved å være veldig, veldig heldig.

Hva sier du? Skal vi gå for to nye år?