I et år har familien reist etter solen. Og sjøstøvler og våte parkdresser ble etter hvert redusert til en teoretisk ide. Menneskene er fine sånn. Vi har så vanskelig for å forestille oss at tingenes tilstand vil endres drastisk i fremtiden. Det er den samme mekanismen som får folk til å tatovere inn kjærestens navn på armen. Vi er jo så lykkelige nå. Kan det noensinne bli annerledes?
— Funny, but here’s that rainy day, sang Frank Sinatra på radioen.
Og jeg kikket ut vinduet, men så fremdeles ingenting. Uværet Petra traff Østlandet akkurat denne ettermiddagen. Det var den sommeren. Definitivt borte. Nå venter måneder i vente på gliper av sollys. Flomvarsel. Skotørkere fra Clas Ohlson. Vrengt regntøy over ovnen.
Men jeg kan jo dette. Regn er en tilstand du kan gli inn og ut av. Enhver bergenser vet det. Nordlendinger som dukker ned i mørket helt til første stripen av sol dukker opp en gang over nyttår, har en indre bryter de slår på. Eller av. For hva skal du gjøre? Fortvile? Protestere? Nei, det er bare å gli inn i det. Overgi deg. Og nyt det du kan.
Den gode nyheten er at de regntunge dagene kjøper deg fri. Orker du ikke helt å gå på tur likevel? Du slipper. Er bare tanken på å pakke inn hele familien i gore-tex og gummi for å oppsøke en lekeplass utenkelig? Flott, da spiller vi spill ved kjøkkenbordet i stedet. Dropp shopping og stress.
Jeg vet akkurat hva du trenger. Raggsokker og noen deilige smaker i glasset. Fyr på peisen eller full guff på varme-elementet. Myk jazz på anlegget, og noen viner som klapper deg medhårs. Selvsagt vet du at det finnes rødviner med imponerende syrestruktur på markedet. At usvovlete viner som lukter fjøs og brent fyrstikk fascinerer mange. Orangeviner gjæret i leirkar. Hjemmebrygg med trippel bitterhet. Alt dette kan vi smake en annen dag. Denne ukens viner er håndplukket fordi tar i mot deg med åpne armer. De er interessante og deilige, men krever ikke for mye av deg. Noen av dem lar deg drømme deg bort og gjenoppleve smaken av sommer. Andre har en fløyelsmyk munnfølelse.
På sånne regnfulle dager velger jeg ofte noen tulipanformede glass uten stett.
— Men hvilke glass skal vi servere i, spør du kanskje?
Jeg forstår flere av leserne er frustrerte fordi jeg ikke ga en ferdig fasit i vinspalten for to uker siden. Da skrev jeg om hvordan vin kan smake og dufte ulikt etter hvilket vinglass du velger, men jeg lot deg være dommer. Men hva er korrekt? Hva er det riktige glasset? På sånne regnfulle dager velger jeg ofte noen tulipanformede glass uten stett. Som et kjøkkenglass, som likevel har plass til at du kan snurre vinen, og høy nok kolbe til at du kan stikke hele nesen nedi og snuse inn duften av sol.
— Er vel noen dyre glass dette, spurte naboen?
— Jajamensann. Håndblåste glass fra Østerrike, svarte jeg.
Neida. Jeg kjøpte dem på Ikea. Sånn. Er du klar for å kose deg og slappe av nå? Ønsker deg en mørk og stormfull aften.