Det var tidlig i januar og drittvær. Jeg var sendt noen kvartaler nedover i Markensgade for å dekke fremleggelsen av Sparebank 1 SR-Banks konjunkturbarometer i stasbygget som en gang huset Kristiansand og Oplands Privatbank, men hvor det nå selges hamburgere og holdes arrangementer med tapas. Fotografen tok bilde til reportasjen: fem oppstilte herrer i Markens, samtlige smilende, om enn i varierende grad. Bildetekst: «Om smilene skyldes de to damene som stod bak fotografen og lagde ablegøyer, eller om det var en nedgangskonjunktur som foreløpig ikke har blitt så ille som fryktet, vites ikke. Men her er f.v. kommunikasjonsdirektør Dag Nordbø i NOV, møteleder John G. Bernander, assisterende banksjef Thorbjørn Thorkildsen fra Sparebank 1 SR-Bank, avdelingsdirektør Per Lund fra Nav og Jan Friestad, Sparebank 1 SR-Banks konserndirektør for personmarkedet.«

— Det er slik vi vil ha det

Som så ofte ellers, var jeg i grunnen godt fornøyd med meg selv.

Som så ofte ellers, gjaldt det ikke alle andre. Fra en rutinert, kvinnelig politiker - la oss kalle henne Randi Ø. - fikk jeg følgende e-post: «Ja, det er sannelig flott at de 2 jentene som var til stede, fikk anledning til å «stå bak fotografen og lage ablegøyer». Det er jo slik vil ha det på Sørlandet. Og Fædrelandsvennen starter et nytt år med 5 menn som kommenterer konjunkturbarometeret! De får førstesiden! Alt er slik det alltid har vært!«

Det ble starten på en temperert og interessant mailutveksling. Etter noen runder endte den opp med et felles ønske om bedring. For som Randi Ø. skrev: «Vi snakker om omstilling og ikke minst grønt skifte og innovasjon på bred basis. Med alle de dyktige og velutdannede jentene i landsdelen, håper jeg vi ser resultatene snart, også på topp i de ulike bedriftene!«

Men så er det noe med å skyte budbringeren.

Det nærmer seg så smått 20 år siden jeg begynte å skrive om næringslivet i avisen. Med ujevne mellomrom har jeg observert topper av oppmerksomhet rundt kvinners synlighet i økonomi- og næringslivsdekningen. Delvis har det vært fra eksternt hold - som i den innledende, lille beretningen - delvis internt på huset. Noen ganger teller vi kvinnelige og mannlige kilder, andre ganger kvinner og menn på bilder, atter andre ganger begge deler. En gang gikk det såpass langt i et internt organisasjonsprosjekt at vi to som jobbet med næringslivsdekningen den gang, ble kritisert for å være menn. Vi holder for øvrig på med et beslektet prosjekt i disse dager. Ett av målene er å få opp kvinneandelen i fvn-redaksjonen. Den er for lav, nemlig.

Kvinnelige kilder

Men så er det noe med å skyte budbringeren. Min jobb som reporter er å speile landsdelens næringsliv nøytralt. Og selv om jeg prøver å finne kvinnelige kilder, vil det tippe over i uredelig kampanjejournalistikk dersom jeg stadig vekk trekker fram damer kun fordi de er damer. For sorry, folkens, det står elendig til med kjønnsbalansen i næringslivets ledersjikt, som jeg normalt må forholde meg til.'

Blant kjernebedriftene i Eyde-klyngen, prosessindustriens samarbeidsorganisasjon på Agder, er det kun én kvinnelig, daglig leder: Jorunn Gislefoss hos GE Healthcare.

Før jul ringte jeg 72 daglige ledere i Node-bedrifter, Sørlandets viktigste næringsklynge. Kvinneandelen var 2/72: Kamilla Sharma i Innoventus Sør og Elin Vatne i Boss Industri og Mek Verksted. Ettersom jeg var litt beskjemmet over kjønnsbalansen, lagde jeg egen reportasje fra Boss - som vel å merke er en flott bedrift og vel verd oppmerksomheten. Og jeg sørget for at vi brukte bilde av Sharma. Mer kunne jeg ikke gjøre.

Blant kjernebedriftene i Eyde-klyngen, prosessindustriens samarbeidsorganisasjon på Agder, er det kun én kvinnelig, daglig leder: Jorunn Gislefoss hos GE Healthcare. Hos 3B Fibreglass på Birkeland, for eksempel, er kvinneandelen i ledergruppa 50 prosent. Men toppsjefen bruker herregarderoben.

Dominerer øverst i organisasjonene

Så er det samtidig påfallende hvordan kvinner dominerer øverst i organisasjonene som ligger tettest opp til selve bedriftene: Siri Mathiesen i NHO Agder, Anne Grete Ellingen i Node, Helene Falch Fladmark i Eyde-klyngen og Anita S. Dietrichson i Næringsforeningen i Kristiansandsregionen. Men hvorfor er det så få kvinnelige toppsjefer ute blant selve bedriftene, hvor presset til tider nok kan være hardere? Har Gutteklubben Grei lagt ut snubletråder? Skyldes det agderutgaven av den tyske klassikeren Kinder, Küche, Kirche - barn, kjøkken, kirke? Eller er problemet mangel på damer med rett kombinasjon kompetanse/ambisjoner? For kom ikke her og påstå at det er tilfeldig!

Har Gutteklubben Grei lagt ut snubletråder?

Så er jeg så gammel at jeg husker at barnebilletten på Bybussen var rød, kostet 25 øre for strekningen fra Elisenhøy til Torvet og måtte kjøpes av en billettør som satt på eget sete fremme i bussen og røkte snadde. Kvinnene i næringslivet den gang tilhørte normalt den nå rødliste-oppførte sekretærstanden. Ellers var de hjemmeværende, butikkekspeditriser, snille bibliotekarer eller i omsorgsyrker.

Har inntatt bastion etter bastion

At verden har gått fremover siden, er klart. Kvinnene har inntatt bastion etter bastion, også i næringslivet. I den kronisk undervurderte handels- og servicesektoren er de godt representert på sjefsnivå i vår landsdel - bare ikke blant de store, ledende bedriftene. Men det kommer nok. Sørlandets kanskje mest profilert gründer, ustoppelige Sarita Sehjpal, er kvinne og i tillegg innvandrer (og storesøster til nevnte Kamilla Sharma). I prestisjeutdanninger som medisin, odontologi og juss har kvinneandelen forlengst passert 50 prosent. Blant økonomistudentene ved NHH er den på vei mot samme bøye. Hos NTNU i Trondheim er ordningen med ekstra «jentepoeng» i opptaket i ferd med å fjernes; den trengs ikke lenger.

Kvinnene har inntatt bastion etter bastion, også i næringslivet.

Sann mine ord: Om 10-20 år vil denne bølgen av toppkvalifiserte kvinner innta direktørstolene, også her sør. Heldigvis. For som økonom av utdanning og overbevisning: Det er et syndelig ressurssløseri at kvinners kompetanse ikke utnyttes fullt ut.