Navnet er lett omstendelig: National Oilwell Varco Norway AS. Men det er lite omstendelig ved måten landsdelens største, private arbeidsgiver har utviklet verdensledende offshoreteknologi på. Systempakke etter systempakke er levert til de mest krevende kunder. Omsetning og overskudd har fosset inn motsatt vei, henholdsvis 45 milliarder kroner og nesten fem milliarder i 2014 alene — utrolige tall med utrolige ringvirkninger. Mens danskene bekjentgjør at «Flagget følger flæsket», har Node-lokomotivet NOV stille og rolig gjort Kristiansand kjent og respektert over store deler av kloden.
Stiftet som Hydralift A/S
I dag er det 50 år siden selskapet ble stiftet som Hydralift A/S. Femtiårsdager har jo en tendens til å utløse festivitas, men ikke i tilfellet NOV. Til det er situasjonen for traurig.
I dag er det 50 år siden selskapet ble stiftet som Hydralift A/S.
Rundt 4500 menneskene arbeider i NOV i Norge i dag, 3000 av dem i Kristiansand og Søgne. Av de 4500 skal 1500 — en tredel - være ute før vi skriver 2016. 900 skal sies opp, 600 innleide konsulenter «termineres». Hadde femtiårsdagen vært for et par år siden, ville den garantert ha blitt feiret med for- og hovedrett, dessert, passende viner, rockemusikk og dans. Nå går energien med til å finne ut hvem som må gå og hvem som får bli, og til å trene mellomledere i Den Vanskelige Samtalen.
Vi skal ikke mange måneder tilbake før jobben var å ta i mot nye folk på best mulig måte.
Tre ting
Jeg kjenner en del NOV-ansatte. I disse dager observerer jeg tre ting: 1) Alle er stolte av å jobbe i selskapet. 2) Nesten alle tror at den jobben akkurat de gjør, er så viktig at de ikke vil bli sagt opp. 3) Det er forståelse for nedbemanningen.
Jeg arbeider selv i en bransje og en bedrift som ganske nylig har vært gjennom flere runder med tøff nedbemanning. Jeg vet at tungsinnet følger med når realitetene synker inn.
Men vi må se litt tilbake på den forunderlige historien om Hydralift og NOV. Her er et lite utdrag av det sivilingeniør Eyvind Larssen fortalte da jeg intervjuet ham i hans hjem i Lillesand i 2011, året før han gikk bort:
Jeg jobbet som teknisk sjef hos Motordrift i Oslo, var sakkyndig ved Oslo byrett og småtraktor-konsulent for Reinhardt i Kristiansand. Bernt Reinhardt junior sa «Kom til Kristiansand og start ditt eget firma. Jeg skal sørge for finansiering.» Dermed ble Hydralift stiftet 1. august 1965. Reinhardt hadde 19 aksjer á tusen kroner, jeg hadde like mange og høyesterettsadvokat Per Kjær hadde to.
Hele greia ble en katastrofe
Vi solgte fire fjellboremaskiner som befant seg på tegnebrettet. Men mine materialspesifikasjoner ble endret; det ble benyttet bladstål som ikke kan sveises. Hele greia ble en katastrofe og vi ble sittende med gjeld til oppunder ørene. I 1967 overtok jeg allikevel Reinhardts aksjer. Det vi klarte å selge da, var støtfangere til busser i Korea; vi tjente vel 100 kroner stykket, tenker jeg.
Hele greia ble en katastrofe og vi ble sittende med gjeld til oppunder ørene.
I 1968 ansatte jeg Bjarne Skeie og reiste vestover i fylket sammen med ham. Vi markedsførte oss med at vi kunne lage hva som helst. Mens Skeie var ansatt, utviklet vi også verdens første, hydrauliske skipskran. Utover på 1970-tallet tok det med kraner helt av. Jeg utviklet mange typer: arktiske, stillekraner, laste-/lossekraner, highspeed, fiskebåtkraner og daviter. En gang leverte vi en 40 meter høy kran til en flytedokk i Suez-kanalen. Vi fikk tilslaget fordi vi hadde lagt inn ekstra ståltykkelse; jeg regnet med at kranen ville bli sandblåst i sandstormer. Da den var montert, ringte de og klagde på at den ikke virket. «Blåser det mye?» spurte jeg. «Ja», sa de. «Bare vent til det stilner», svarte jeg. Vi hadde nemlig bygd inn en vindmåler som stoppet hele kranen når vindstyrken passerte et visst nivå. Så etter en stund startet den helt fint. En annen gang kom to skip inn på havna i Kristiansand og forlangte kraner - uten å ha bestilt. «Uten kraner mister vi oppdragene i Nordsjøen», sa kapteinene. Jeg sa at de fikk vente en uke, så skulle de få kraner. Og slik ble det.
Sørlandsvekst
På et tidspunkt kom Sørlandsvekst inn som 20 prosent aksjonær. Jeg ønsket meg en god, daglig leder, slik at jeg kunne konsentrere meg om å finne på nye ting, ikke sitte der med lønnsreguleringer og slikt dritt som jeg ikke hadde rede på. Einar Øgrey, som hadde solgt verkstedet sitt på Andøya til OIS, kom til meg en dag og sa at «Du ser litt sliten ut. Skriv ned på en serviett hvor mye du skal ha for firmaet». Jeg skrev ned et tall. Neste dag kom han tilbake og sa at «Nå har jeg solgt det». Det var i 1986, etter 21 år og flere tusen kraner.
Einar Øgrey kom til meg en dag og sa at «Du ser litt sliten ut. Skriv ned på en serviett hvor mye du skal ha for firmaet».
Så langt Larssen. Den som viste seg å ha kjøpt Hydralift, var Bjarne Skeie. Han hadde sluttet i selskapet i 1971 for å stifte Maritime Hydraulics (MH), dagens MHWirth. I årene fram mot 1986 hadde MH utviklet avanserte offshorekraner, også med bølgehivkompensering, mens Hydralift hadde fortsatt med skipskraner. I første omgang slo Skeie de to selskapene sammen. Da han så solgte seg ut av Skeie Group i 1989, tok han med seg MHs kranavdeling og gjeninnførte Hydralift som selskapsnavn. På det tidspunkt omfattet det både skips- og offshorekraner, pluss stadig mer avansert boreutstyr.
Etter hvert ble de opprinnelige Hydralift-kranene lagt over i Hydralift Marine, som etter noen år havnet hos TTS. Det Hydralift som da var tilbake, omfattet boreutstyr og avanserte offshorekraner, jobbet mot hele verden, vokste med rakettfart og tjente masse penger. I oktober 2002 ble det solgt for 1,7 milliarder kroner til National Oilwell og bare fortsatte å vokse.
Nådeløse bølger
Inntil et visst punkt. Inntil globaliseringens nådeløse bølger feide inn over Sørlandet i fjor, i form av så lave priser og så høye kostnader i olje- og gassektoren at nesten ingen kjøper boreutstyr lenger.
Så femtiårsdagen passeres under depressive omstendigheter. Men alle som har fulgt denne bransjen i noen år, fra inn- eller utsiden, vet at en ny opptur kommer.
Spørsmålet er bare når ...?
Akk, Kvadraturen
Hvor ille blir det?