Langrenn er populært, og ikke bare for eliteløpere som Therese Johaug og Martin Johnsrud Sundby. På et jorde på Fossum i Bærum er Ole Kristian Bergsland Hansen (22) fra Sandnes godt i gang med å vise ivrige, godt voksne langrennsløpere hva de gjør feil, og hvordan de kan få bedre teknikk. Instruktørene i Learn2Ski har selv vært toppløpere og trenere i langrenn, men er nå trent for å hjelpe mosjonistene til å bli bedre.
— Jeg er konsekvent bakglatt, sier Inger Smedsvig Sjølie, en av kursdeltagerne.Nå skjønner hun hvorfor det ikke går fremover slik hun vil.
— Det har noe med teknikken å gjøre, med vektoverføringen, det å sparke fra på riktig måte. Selv om vi gikk på ski som yngre, lærte vi det jo aldri, sier hun.
Før var trugegåing for spesielt interesserte. Nå har tusenvis fått opp øynene.
Vil nærme seg hunden
Christian Mortensen har en vorsteher som han gjerne vil holde følge med.
— Vi østfoldinger er ikke født med ski på bena. Vi er som oftest født i en båt.
Gry Lundiin føler at hun bare har gått på tur, men nå har hun meldt seg på turrennet Ingalåmi på Lillehammer i mars.
— Da fikk jeg lyst til å lære teknikk for å gå litt fortere. Det er mye å hente. I staking har jeg brukt mest armene. Nå lærte jeg å bruke kroppsvekten mer, og har dermed bedre forutsetninger for å delta i renn, mener hun.
Teknikkurs gir deltagerne skiglede
Da Siri Halle, tidligere langrennsløper på landslaget, fant ut at hun hadde noe å tilby som skiinstruktør, måtte hun selv tilbake til null. Hun var for så vidt nær bunnen allerede.
— Jeg hadde røkt noen år, ikke trent og levde et helt annet liv enn det jeg gjør i dag, ler ettbarnsmoren.
Da hun kom på ideen om å lære bort det hun selv hadde erfart gjennom to generasjoner på landslaget, satte hun seg i mosjonistenes sted. Hun vet mye om hva som er de klassiske feilene, ikke minst i klassisk, som kursdeltagerne er mest interessert i.Og det som er svært overraskende – kun ti prosent har fraspark.
Malerkollegaene doblet antall måltider - raste ned i vekt
Diagonalgang
Øyvind Sandbakk mener den største feilen norske turgåere gjør, er å ha begge skiene i bakken når man skal fremover. Han har gitt ut flere bøker om langrenn, blant annet Den norske langrennsboka. Han jobber som forskningsleder ved Senter for Toppidrettsforskning ved NTNU i Trondheim og er også ansatt som fagperson i Olympiatoppen Midt Norge.
— Vi ser at noen ikke løfter skiene fra bakken, men subber fremover. Da får du hverken god glidfase eller fraspark, sier han.Sandbakk mener nordmenn generelt er flinke til å gå på ski, men at det også er nye grupper som ikke er vokst opp med ski som en del av kulturarven. Han ønsker at våre nye landsmenn skal få opp øynene for hvor fint det er å bevege seg med ski på vinteren. Heller ikke en del av befolkningen i de større byene er vant til å gå på ski.
Sandbakk opplever barn som veldig mottagelig for skiteknikk, og har de først lært, tar de det med seg resten av livet. Det blir som å sykle.
— Her kommer skilek inn, det å kunne hoppe på ski, gå i motbakke, kjøre slalåm. Det viktigste er at kroppen tilpasser seg den bevegelsen den skal gjøre.
Slik kan man lære
Når det gjelder voksne og langrenn, mener Sandbakk det viktigste er å kunne gli fremover.
— Start med å kunne gli på én og én ski. I klassisk er det en effektiv måte å sparke fra på den ene og glid på den andre skien. Da må man automatisk ha en tyngdeoverføring. Mitt råd er å bruke overkroppen, senke skuldrene og få til en god armpendel. Samkjør med beina. Da har man gode forutsetninger for å få til en god klassiskteknikk. Langrenn skal være en dans på snøen og med flyt i bevegelsen, sier han.
Her er elleve tabber skimosjonister ofte gjør:
Feil 1 : I diagonalgang setter veldig mange foten ned for tidlig. Da klapper skiene og du får ikke noe fraspark.
Riktig: Nøkkelen til suksess i sporet er når frasparket blir slik en lengdehopper satser på planken. Det er stambeinet som gir fraspark. Benet som er i luften (pendelbenet) skal ikke sparkes frem, men lande fremme som resultat av god sats fra det andre beinet. Man bør ta sats idet pendelbeinet passerer stambeinet.
Feil 2: I diagonalgang er det mange som støtter seg på stavene. Mosjonistene aner ikke hva som får dem til å holde balansen.
Riktig: Det er ikke armene eller beina som er viktigst for å få retningsstabilitet. Det er blikket. Se på linedansere. For dem er blikket meget viktig, mens armene hjelper oss fremover.
Feil 3: Mosjonister ser ned og kommer bakpå. Legger vekten sin bakover, selv om man skal fremover.
Riktig: Ha et lettere fall fremover i frasparket.
Sliter du med å få med barna på ski? Unngå disse tabbene!
Feil 4: Man strekker armene langt frem, slik at det blir lange vektarmer. Det er tungt og da detter rumpa ofte bakpå.
Riktig: Vi er mye sterkere når vi har litt kort vektarm. Staven settes når armene er tette til kroppen.
Feil 5: Folk har hørt om tyngdeoverføring og at det er lurt å gå uten staver for å få til det. Det hjelper bare for å perfeksjonere tyngdeoverføringen, for toppidrettsutøvere
Riktig: Lær deg «å time» frasparket. Bruk gjerne stavene, men bruk dem riktig.
Feil 6: Å «bukke» når man staker, og lange ut. Ha vekten under seg og la armene gjøre jobben.
Riktig: Vi benytter oss av fallet fra egen kropp, for det er gratis kraft. Da kommer man litt ut av balanse. Når stavene møter snøen, spenner man imot og må ha svikt i ankelleddet. Da må vi neie. Skuldrene skal være lave. Indre buk må stabiliseres.
Skal vi trene i denne kulden?
Feil 7: I staking har man vekten rett under seg, for der står man så godt og så lar man armene gjøre hele jobben. Problemet da er at man ikke er noe sterk i stavtakene. Med en slik teknikk ender man gjerne med kun å bruke staking når det går nedover. Da kunne man like gjerne sittet i hocke.
Riktig: Ha et lett fall på stavene. Man skal egentlig falle hvis man ikke hadde hatt staver. Da får vi så mye gratis kraft bare fra kroppsvekten vår. I tillegg er vi i posisjon til å bruke hele overkroppen, i stedet for kun å bruke armene.
Feil 8: Man strekker armene, har rette ben og bøyer rumpa for å komme frem. Problemet blir da at rumpa blir bakpå og vi får ikke noe fall fremover i kroppen.
Riktig: Bøy heller i ankelleddet og få knær og hofte frem, med tyngden på stavene.
Feil 9: Rytmen. Mange ser på TV at staking er mer kraftfull nå enn i «gamle dager». De prøver det samme, men konstaterer at det blir veldig slitsomt å mase opp og ned i staking.
Riktig: Bruk kraften du har i overkroppen, sammen med fallet i kroppen (gratiskraften). I fremføringen av armene frem til nytt tak, har du god tid. La akselerasjonen virke, telle gjerne 1001-1002-1003 før nytt tak.
Idrettslektor mener nye trender ekskluderer mosjonister
Feil 10: Folk ploger for mye utfor. Kommer det en sving, ploger de der også. De havner i ispartiet og så på utsiden av sporet i og etter svingen. Risikerer å falle.
Riktig: Plog litt, det du må, men avslutt plogingen rett før svingen og gå over på utsiden av løypa slik bilene gjør i Formel 1. Og så tar man seg innover igjen med et par enkle skjær.
Feil 11: Folk står rett opp og ned og er stive i kroppen ned bakker. Da er man defensiv og faller lett.
Riktig: Gå ned i hocke. Da blir vi mer bevegelige og stødigere.
Før var Anne (54) overvektig og deprimert. Så ble hun 30 kg lettere og Norges beste styrkeløfter i sin klasse.