Maccabi Haifa var best på det vi på godt trøndersk kaller «farkstreker». Dessuten består laget av mange individuelt gode spillere. Viste det seg da Rosenborg trodde jobben var gjort.

Etter en halv omgang trodde jeg løpet var kjørt. På 2-0 og tilsynelatende klasseforskjell var resten plankekjøring. Jeg har sjelden skiftet sinnsstemning så radikalt under en fotballkamp. Nå føler jeg bare ubehag ved tanke på returmatchen.

På en måte ble Rosenborg offer for sin egen suksess. 2-0 var et drømmeresultat. Da målet var nådd så tidlig, kom spillerne kanskje til å tenke litt på det de hadde å forsvare. I alle fall falt aggressiviteten gradvis.

2-1 betyr fordel Rosenborg, men heller ikke mer. Sjansen er stor for at Rosenborg blir tvunget til å score i returkampen. Slik de har spilt på bortebane den siste tiden, skulle sjansen være god for det.

Samtidig har vi erfart at Rosenborg møter en motstander som bruker alle midler, både de lovlige, de som er på kanten — og over grensen for det akseptable. Vi gjør best i å stålsette oss - både vi som skal se på og de som skal gjøre jobben.

Det som gjør meg ekstra bekymret er den ekle kynismen som preger dette laget. Jeg har aldri opplevd maken til oppførsel fra noen klubb Rosenborg har møtt. Har de i det hele tatt hørt om fair play?

Ikke bare serverte israelerne en regelrett bløff for å forlede Rosenborg til ikke å komme for å se den siste kampen. De sendte også over en video som viste bare 32 minutter.

Som ikke det var nok, satt kaptein Arik Benado på pressekonferansen dagen før kampen og sa at de ikke kom til å spille defensivt. I den israelske avisen Haaretz kunne jeg lese at trenerens oppskrift var den stikk motsatte: Ligge bakpå og satse på å få et mål på kontring.

Vi i pressen opplevde en total sammensvergelse fra alle hold. Det er vanlig at pressefolk utveksler lagoppstilling umiddelbart før kamp. Den lagoppstillingen Adresseavisens reporter fikk to timer før kamp, stemte overhodet ikke med den reelle.

Det er for så vidt greit å ikke vise frem kortene på forhånd. De fleste velger den løsningen. Men en sammenhengende serie av tilsløringer og usannheter som vi har opplevd fra denne klubben, skaper bare ubehagelige følelser.

Ubehaget dreier seg mest om hva som dukker opp rundt bortekampen, for så grove brudd på grunnideen om fair play kan ikke jeg huske i forbindelse med noen e-cupkamper. Ikke engang de gangene RBK har vært i Øst-Europa og spilt mot klubber med antatt nære bånd til mafialignende organisasjoner.

Det kan kanskje forklares med at Israel er en nasjon som ser seg selv under konstant press utenfra. Det er i beste fall en forklaring, ingen unnskyldning.

Neste gang får kampen en helt annen karakter. Da blir det de grønne som holder i ballen og Rosenborg som løper imellom. De kommer til å ligge 40 meter høyere på banen og ha kort vei frem til Espen Johnsen.

Rosenborg skal ligge lavt, med kort avstand mellom midtbane og backrekken og jakte på kontringssjanser.

Allerede nå blir jeg nervøs bare av å tenke på den kampen...