Vi drømte om tre poeng, fryktet null, men fikk ett. Det kan vi leve med. Å spille borte mot Sandnes Ulf er noe av det vanskeligste en Obos-klubb anno 2015 kan gjøre. De fleste reiser slukøret og tomhendt hjem fra siddislandet. Brann vender tilbake til Bergen med ett poeng, de er fortsatt i flyten, er nesten blitt uslåelige, og har fortsatt reelle muligheter for direkte opprykk.

Doddo blogger om Brann. Foto: Vegar Valde

La oss ikke glemme at det ikke er lenge siden at Brann ble hundset med og overkjørt på bortebane av lag som Hødd, Jerv og Levanger. Da vi så de marerittaktige kampene var vi så langt nede at vi hadde vanskeligheter med å se en vei ut av uføret.Motgang og motbakke, udyktighet og uflaks, det var Brann, det, inntil Lars Arne Nilsen overtok. Han har på kort tid fått selvtillit og struktur inn i Brann-laget. Han har fått dem ut av tidenes dypeste bølgedal og inn på rett spor. Resultatene har forbedret seg kraftig.

Men Nilsen er ingen magiker, han er ingen alkymist som kan skape gull ut av gråstein, derfor må vi fortsatt smøre oss med tålmodighetskrem med høy faktor. Det er mye som må endres og forbedres, hvilket vi så sist mot Levanger, og hvilket vi så på lørdag mot Sandnes Ulf.

Bakover på banen er det solide saker som utvises. Forsvaret har på kort tid blitt imponerende gode. Ett fattig baklengsmål på de tre siste kampene er det blitt, og det ene målet kom etter en keeperfeil.

Eirik Birkelund i duell med Sandnes-spiller Anel Raskaj. Foto: NTB SCANPIX

Offensivt er det imidlertid ikke fullt så overbevisende. På hjemmebane sliter Brann med å omsette sjansene i mål, men de på bortebane sliter med å skape sjanser.

Mot Sandnes Ulf styrte Brann kampen, det var de som eide ballen mest og var det førende laget, men da de nærmet seg den siste tredjedelen gikk det i stå. Erik Huseklepp ble liggende langt unna begivenhetens sentrum, Kristoffer Larsen ble trippende rundt seg selv, mens Birkelund og Haugen aldri kom til avslutningene. De ga sjelden Branns ensomme spiss noe han kunne jobbe med. Det er ikke det minste rart at Marcus Pedersen skårer få mål. Arbeidsvilkårene hans er alt annet enn lette. Den ene gangen han fikk en stikker, ble det straffe til Brann.

Ett poeng borte mot Sandnes Ulf er akseptabelt. Alt annet enn tre poeng hjemme mot Åsane vil derimot være ekstremt skuffende. Jeg er spent på om Brann opprettholder flyten og formen mot tente Åsane-gutter. De kommer til å mobilisere som de aldri har gjort før.