I kvinneklassen er tidligere gode nasjoner som Tyskland, Italia og Russland nesten borte, og den enslige Justyna Kowalczyk henger heller ikke med.

Det er like ille blant mennene. Også der har Tyskland falt sammen, i likhet med Østerrike, Sverige og Finland, og fra nasjoner som Canada, Frankrike, Italia og Sveits er det bare enkeltnavn som blander seg opp i teten.

Aftenpostens sportskommentator, Ola Bernhus.

Og teten, i begge kjønn, er norsk, norsk, norsk. Det synes norske TV-seere er helt fint, og de norske kommentatorene går nesten opp i limingen av begeistring. Det er deres jobb. Den gjør de godt.

Gidder ikke

De utenlandske kommentatorene må prøve å lage spenning der hvor spenning ikke fins. Men de norske løperne kan jo ikke gjøre seg svakere enn de er, bare for å øke interessen utenlands. Sett fra utlandet er det helst slik at deres løpere er altfor veike, ikke at de norske er overmennesker.

De norske kommentatorene går nesten opp i limingen av begeistring. Det er deres jobb. Den gjør de godt.

Nå rapporteres det om TV-tall som har katastrofekarakter fra land som Tyskland og Polen, som tidligere var gode leverandører av seere. Katastrofe er egentlig et altfor stort ord, men i denne sammenheng betyr det at finansieringen av langrennssporten står i fare.

Det er ikke bare klimaet og snømangelen som er bekymringsfullt i langrenn, det er de norske løperne også.

Men er det ikke også slik at interessen minker i Norge også? Er det ikke slik at vi stadig oftere treffer på folk som synes det er kjedelig med den norske dominansen?

HER ER FLERE TOUR DE SKI-SAKER:

Kunstig spenning

Før det bærer utfor for alvor, holder vi interessen kunstig oppe ved å late som om Ingvild Flugstad Østberg kan klå Therese Johaug sammenlagt i Tour de Ski, selv om det er en helt ualminnelig formsvikt eller sykdom hos Johaug som må til.

Jeg må innrømme at jeg hadde problemer med å føle den sitrende spenningen under søndagens renn.

Og i herreklassen lages det kunstig krig av at Petter Northug praktiserer det prinsipp at det gjelder å komme først i mål, selv om det i dette tilfelle gjelder andreplassen, siden Martin Johnsrud Sundby har sørget for at spenningen er enda mindre enn i kvinneklassen.

Uansett hva Northug og Østberg kan finne på, det er fortsatt norsk, norsk, norsk.

Jeg må innrømme at jeg hadde problemer med å føle den sitrende spenningen under søndagens renn, oftere og oftere falt øynene ned på boken jeg hadde i fanget. For variasjonens skyld, skrudde jeg over til Sverige, til reportere det nesten ikke var liv i.

De måtte forsøke å skape litt interesse rundt om deres beste herreløper skulle komme inn blant de 25 beste, og ellers var det bare nordmenn de måtte snakke om, de også. I svenskenes vintersendinger er det bare et par alpinøvelser som holder interessen oppe.

Tenk nytt om pengene

Nå er det blitt slik i langrenn at noen av millionene som går til denne idretten i Norge, trygt kan overføres til andre idretter, dert vil si idretter der det er vanskeligere å vinne medaljer. I langrenn er den norske pengeinnsatsen så ulike mye større enn hos konkurrentene, symbolisert ved smørebussen, at det er mye å gå på.

Men slik tenker de neppe i Olympiatoppen. Der er det fortsatt viktigere med en seierspall full av nordmenn.

For langrennssporten er det ikke det.

AFTENPODDEN SPORT: