GRANÅSEN (adressa.no): — Det har vært litt spesielt. Fra å være på topp i Sotsji-OL til en litt tyngre fjorårssesong, sier Graabak til Adresseavisen, når han forteller om de to årene som har gått siden OL-gullene i Russland.

Han rykket fra tyske Eric Frenzel mot slutten av løpet og seiret foran hjemmepublikummet. Stjerneskuddet Jarl Magnus Riiber tok tredjeplassen.

Ingenting fungerte

Reisen fra OL-suksessen i Sotsji til dagens verdenscupseier har vært preget av mange nedturer. Så ille har det vært at 24-åringen har vært inne på tanken om å gi seg.

Det var en preget Jørgen Graabak som slapp jubelen løs etter seieren i Granåsen. Foto: Håvard Jensen

— Jeg var motivert for å komme tilbake, men når det går tre måneder og ingenting fungerer, så streifer tanken deg. Det er helt naturlig. Det var kanskje ikke det at jeg hadde lyst til å slutte, men jeg funderte på om det kom til å fungere igjen. Det er klart at jeg tenkte den tanken, sier han.

I sommer og høst slet han så fælt at han ikke i det hele tatt hadde ambisjon om å vinne verdenscuprenn denne vinteren. Han vet fortsatt ikke helt hva som feilet ham.

Fortsatt ikke svar

— Det er fortsatt spørsmålstegn rundt det. Det var nok en kombinasjon av at jeg hadde virus i kroppen og at jeg forberedte meg til VM. Når man trener som normalt og kanskje selv nekter å innse at noe ikke er bra, da blir det en totalpakke som blir litt for stor.

Graabak legger ikke skjul på at det har vært tungt.

— Det er noe av det verste en idrettsutøver kan være borti. Brekker du foten så er det så enkelt. Da er du ute i fire uker, før du kan begynne å trene igjen. Med virus og belastningsskader så er det litt ekkelt, fordi det er så individuelt hvor lang tid det tar. Da går en og lurer litt. Det er en kjedelig situasjon.

Ros fra Frenzel

Verdenscupleder Eric Frenzel roser trønderen.

— Han var bra i bakken, og i langrennet gikk han hele tiden bak meg. På slutten var han for sterk. Formen hans er bedre enn tidligere i sesongen, konstaterer tyskeren til Adresseavisen.

Håvard Klemetsen ble sjuendemann, mens Magnus Moan gikk inn 11. plass.

— Jeg er på gang i hoppbakken, og hopper bedre på ski enn i Holmenkollen. Det handler om å være tålmodig og ikke stresse. I løypa var det en forferdelig tung dag på jobben fra første stavtak. Det var blytungt å gå, men positivt at jeg fikk ut såpass som jeg gjorde, oppsummerer Moan.