For ett år siden glapp deltakelsen i Holmenkollen med minste mulige margin for Jarl Magnus Riiber. Lørdag vant han karrierens første verdenscupseier samme sted og realiserte en guttedrøm.

18-åringen var i egen klasse etter hopprennet og tok godt vare på det drøye minuttet han hadde til gode på konkurrentene i langrennssporet. Etter ti harde kilometer kunne han strekke hendene i været og juble.

– Dette er hjemmebane, og her trener jeg mye. At det skulle klaffe her er helt rått, sa Riiber til NTB etter målgang.

Med seg på pallen fikk han verdenscupleder Eric Frenzel og japanske Akito Watabe.

– Dette er en guttedrøm. At jeg skulle få sitte her sammen med Frenzel og Watabe, verdens to beste kombinertløpere, er helt enormt, sa Riiber på den offisielle pressekonferansen.

Deltakelsen glapp

Kontrasten til verdenscuprennet i Holmenkollen for ett år siden var stor. Som følge av at rennet i Oslo da var verdenscupfinale, fikk bare de 30 beste i verdenscupen stille til start. Riiber var nummer 31. Dersom en av konkurrentene hadde trukket seg, ville han fått sjansen. Det skjedde ikke. Med til historien hører det også at samtlige hoppere fikk være med i bakken, og der var den norske unggutten best av alle.

– Jeg hoppet veldig bra og var i ganske god langrennsform, så det var fryktelig kjedelig ikke å få gå. Jeg sto egentlig og håpet på at noen skulle bli syke, sånn at jeg kunne få sjansen, smilte Riiber.

Fra tribuneplass måtte han i stedet betrakte Frenzel, Watabe og resten av verdenseliten.

– Jeg sto på sidelinjen og så disse gutta stå på seierspallen. Da tenkte jeg at «det skal bli meg en dag». At det skjedde allerede nå er utrolig kult, smilte Riiber.

Skrotet planen

Seieren i Holmenkollen var 18-åringens første i verdenscupen. Underveis i langrennet begynte han imidlertid å lure på om triumfen skulle gå fløyten. Planen var å gå kontrollert ut, men oppildnet av Kollen-publikummet gjorde han alt annet enn det.

– Jeg falt helt vekk fra planen og ble fullstendig revet med. Jeg holdt ikke helt det jeg lovet meg selv, men heldigvis holdt det helt inn, sa Riiber, som var dyktig sliten på slutten.

– Jeg var så sliten på sisterunden. Det var en mental kamp å bite tennene sammen, og jeg kan ikke huske sist jeg var så stiv. Jeg gikk alene i ti kilometer, og det koster, sa han.

Nå ser unggutten framover, i første rekke mot verdenscuprennene i Trondheim til uka. På lengre sikt ønsker han å bli en mye bedre langrennsløper.

– Jeg er bare 18 år, og de fleste langrennsløpere er vel på sitt beste når de er fra 26 år og oppover. Jeg har god tid på meg til å bli enda bedre i sporet, fastslo Riiber. (©NTB)