Det passer fint med en referanse til kjærlighet når man snakker om Rikard Norling. Han gikk rett inn i hjertet til bergenserne da han kom. Det er heller ikke av veien med en bibelreferanse med henblikk på de religiøse scenene som utspant seg kvelden for snart halvannet år siden da Norling ble presentert.

Nå er det ganske trygt å slå fast at Rikard Norling ikke er en frelser. Men han ser ut til å utholde alt. Det har ikke med kjærlighet å gjøre.

Ingen til stede

Man må ikke tro at Brann i fjor aldri vurderte å fjerne Rikard Norling. Det er ikke riktig. Det ble vurdert, men man valgte å gamble på at spillerkjøp skulle berge kontrakten. Og da Brann hadde rykket ned, var ikke Roald Bruun-Hanssen mannen som kunne fjerne ham. Det var lederens hode deler av fansen ville ha på et fat. Ikke Norlings.

Anders Pamer er sportsjournalist i BT. Foto: Martin Eilertsen

Slik hadde svensken flaks. Litt offentlig selvpisking og ydmykhet etter nedrykket var tilstrekkelig. Norling overlevde.Det var det nesten ingen andre som gjorde.

I en periode på fire-fem måneder har det ikke vært noen til stede som kunne fjerne treneren. Og det skulle da også tatt seg ut, når de gjenværende på Stadion tilsynelatende sto last og brast med treneren.

Lunde er Mohns mann

Som alltid i Brann, i kulissene befinner landets mest generøse milliardær seg. Han har klokkertro på interne opprykk. Lojale mennesker skal belønnes, ledere skal støttes og gis rammebetingelser til å lede. Det er litt av Trond Mohns filosofi. Husk på at han backet opp Rune Skarsfjord i tykt og tynt. Han gjorde det samme med Roald Bruun-Hanssen. Si hva du vil om Mohn, men han er uslåelig som sidemann i skyttergraven. Og han har liten tro på å fjerne lederen Norling sånn uten videre.

Den stadig større leiren av Norling-skeptikere kan trolig heller ikke vende seg til den nye styreformannen for å bli hørt. I neste uke velges etter alt å dømme Eivind Lunde som Branns styreformann. Lunde har arbeidet tett med Mohn i Hardball, veldig tett. Mohn engasjerte seg i Hardball for noen år siden – samtidig som han drysset ekstragaver over Brann. Lunde blir formann med Mohns velsignelse. Nå uttrykte Lunde riktignok seg meget forbeholdent om Norling i et intervju med BT forleden. Men med min kjennskap til Lunde og Brann, er jeg sterkt i tvil om Lunde vil innlede sin formannsperiode med å fjerne treneren.

Spillerne liker ham

Et nytt styre skal nå settes, og tre mennesker overvintrer på styrerommet. Det er Henrik Lie-Nielsen, Åshild Samnøy og varamannen Krister Hoaas. De var med på å beholde Norling selv etter nedrykket, og er heller ikke umiddelbart fristet av ideen på å gi ham opp tidlig.

Hvis vi da går ut fra at styret forholder seg rolig, gjenstår det et par andre maktfaktorer som vanligvis er i aksjon i forbindelse med en felling av en Brann-trener. La oss ta spillergruppen først.

Det kryr ikke av sterke personer i spillerstallen. Det finnes noen, og den kanskje aller sterkeste er Vadim Demidov. Han er ytterst lojal til Norling. Det eksisterer ikke noe spilleropprør mot treneren. De liker ham. At det finnes en viss uenighet rundt trenerens kompetanse, er det liten tvil om. Men de liker ham.

En sportssjef kunne selvsagt valgt å gå inn for å skifte trener. Men den midlertidige personen i den jobben er Rune Soltvedt. Han jobber ytterst tett med Norling. Om Soltvedt ikke får jobben, er det også lite trolig at den nyansatte vil innlede sitt engasjement med å gå på jakt.

Den siste maktfaktoren, er den «syngende fansen». Jeg har en klar oppfatning av at Norling har en høyere stjerne her, enn blant de eldre og sittende supporterne. Det kan selvsagt fort endre seg, men å se for seg at presset fra tribunene skal bli uutholdelig for Norling eller Brann, er lite realistisk. I overskuelig fremtid.

Norling sitter altså inntil videre temmelig trygt. Kanskje mest fordi det er ingen som er i posisjon til å be ham reise seg.