En land og tung sesong nærmer seg slutten. Skrivelysten har latt vente på seg her i fjorden, litt på grunn av det sportslige og av litt andre grunner. Selv om teorien og det lille vi har av håp fortsatt sier at det er mulig å spille seg til ny TL-kontrakt, ser det veldig, veldig mørkt ut for oss som har SF i våre hjerter. All statistikk og sunn fornuft sier at det blir nedrykk og OBOS-ligaen neste år. Men er det egentlig så ille?
Klubben jobber med en plan som strekker seg over 5 år hvor ett av målene er å etablere seg i Tippeligaen. Vi har mange unge, lokale spillere i troppen og en flott gjeng som utgjør vårt juniorlag. Disse spillerne vil garantert tjene på at vi tar turen ned ett nivå neste år.
Det samme kan gjelde for de eldre spillerne som hadde en fantastisk sesong i fjor, men som ikke har fått det til i år. Lars Bohinen vil etter all sannsynlighet skrive under på en ny kontrakt på tre år, noe som gjør at vi får kontinuitet i spillestil, fillosofi og alt annet som hører med.
Om vi samtidig beholder de andre i trenerteamet, får inn mer og mer riktige spillere til 3-5-2 systemet til Lars, da blir dette bra.
På kampene i fjor var denne setningen en gjenganger; “Oi... Der hadde vi blitt straffet i Tippeligaen!”. Det har vist seg at vi ikke har klart å gjøre de rette justeringene til denne sesongen og vi har blitt nådeløst straffet, igjen og igjen.
Jeg er sikker på at Lars og de andre i trenerteamet så det samme som oss på tribunen, men når spillerne ikke blir straffet for feilene de gjør er det nok vanskeligere å luke bort nettop slike feil.
Neste år ønsker jeg at den setningen ikke dukker opp like hyppig som den gjorde i 2014. Det ønsket tror jeg blir innfridd av spillerne.
For nå har de fått kjent på nivået i Tippeligaen og de vet nøyaktig hva som kreves for å vinne og å overleve i landets øverste divisjon.
Om Lars og Guttane bruker den neste sesongen bra, da kommer vi til å se ett helt nytt SF-lag som tar Tippeligaen med storm i 2017. En Eirik Offenberg som uredd styrer forsvaret. Mads Pedersen og Varg Støvland som strør pasninger fra sine plasser på sentral midtbane frem til Lamøy, som år etter år løper utrettelig frem og tilbake på vingen. Brahiian Mosquera som kommer til å score mål fra alle mulige posisjoner inne i og utafor motstanderens 16-meter.
Så selv om det er trist, frustrerende og litt deprimerende og måtte forberede seg på ett nedrykk, ser jeg veldig lyst på de neste sesongene. Og det gjør mange andre her i byen også.
Det har vært imponerende mye positivitet i år. Folk vet hva laget og Lars er gode for, og de er villige til å være tålmodige. For de vet at SF kommer til å lykkes.
Vi kommer tilbake til Tippeligaen i 2017! Og da kommer vi IKKE til å være en kasteball som tilbringer store deler av sesongen nede i sumpa.
Les flere supporterblogger her:
Hvordan blir en Røst-gutt forelsket i Glimt?
Hvorfor gå på stadion?
Hei 1. divisjon, her kommer Tromsø
«Jeg skal ikke si noe negativt om Rosenborg»
Det spirer og gror