Søndag slo vi bunnlaget Sandefjord. Ren plankekjøring etter det jeg så. Vi gjorde akkurat det vi måtte, intet mer, intet mindre. Vi ser litt ut som et topplag for øyeblikket, og det er gøy. Men det som kanskje er enda morsommere er å se på hva som kommer opp med tiden.Jeg har tidligere skrytt hemningsløst av ungdomsakademiet til Bodø/Glimt. De ligger på tredjeplass i den nasjonale G16-serien. Det er meget imponerende spør du meg.
En by med knappe 50.000 innbyggere klarer å stille med et av Norges beste håndball-lag om dagen, pluss et fabelaktig lag i Tippeligaen, og unggutter som slår de fleste andre på deres alder. Bodø har blitt en idrettsby, for alvor nå.
På vei opp og frem
Mot Sandefjord på søndag kunne vi dessuten finne noen unge bein på benken. Patrick Berg var endelig tilbake etter et noe langt skadeavbrekk, noe som er meget gledelig. I hvert fall for min del. Jeg har sansen for unge herr Berg. Gutten er tross alt ikke fylt atten år enda, og er allerede en het kandidat til en av midtbaneplassene. Det varmer godt i mitt hjerte.
Men det var en til spiller på benken, som ikke hadde så mange år i fotballbagen. Og dette var spesielt morsomt. Fredrik Bjørkan lyder navnet, og du synes kanskje det høres kjent ut? Ikke så rart. Han er nemlig sønn av assistenttrener, og Glimt-legende, Aasmund Bjørkan. Litt av en far å leve opp til. Vi fikk ikke sett Fredrik i aksjon, men det skal vel være en grunn til at han har blitt tatt med i troppen til A-laget. Dette bare varmer mitt fotballhjerte enda mer.
Gode etternavn
Det kan kanskje virke som om det går mye på familie og hva du heter til etternavn når Glimt skal plukke ut sine lovende talenter. Og ja, jeg ser den. Det er mye sønner og lignende. Er det egentlig så rart at det er sånn? At sønner av tidligere fotballspillere faktisk klarer å ta steget opp?
Nei, mener jeg. De har jo tross alt gått hele livet sitt og sett på pappa, og sett hvordan det hele fungerer. De har hatt den gode, mentale treningen siden de var små barn. Det var sånn livet skulle leves, på fotballbanen.
Jeg skjønner også de som reagerer negativt på dette. Ikke det at jeg reagerer negativt, men jeg kan forstå noen. For viker de plass for noen som er bedre enn dem, og kun får plassen fordi pappa har vært spiller eller er trener. Man tenker kanskje det verste av og til, men jeg ser ikke slik på det. Patrick Berg for eksempel, gutten er en fantastisk fotballspiller. Han har dessuten en eldre bror, som aldri fikk noen sjanse for A-laget til Glimt. Patrick har måttet vist seg fram på lik linje med alle andre, og pappa Ørjan er en fair type som vet hva som må til for å ta stegene opp.
Det morsomste jeg vet
Jeg gir blaffen i om det står Berg eller Bjørkan på trøya, eller om det står noe helt annet som jeg aldri har hørt om. Det viktigste er at de er habile fotballspillere som får jobben gjort. Og nåløyet inn på et førstelag er trangt. Imponerer du ikke, så er det fort gjort å selge deg, uansett hva navnet ditt er.
Jeg elsker at det kommer så unge, lovende gutter opp på dette nivået, i hvilken som helst klubb i Tippeligaen. Unge talenter er noe med det morsomste jeg vet. Og jeg er sikker på at både Fredrik og Patrick har det som trengs for å gjøre det bra i Tippeligaen og i Glimt. Lykke til gutter, måtte dere gi oss supportere mye glede i framtiden.
Viking-profil kan havne i Bodø/Glimt
Sørloth vil hjem til Rosenborg