BEST: Starts hjemmebane Sparebanken Sør Arena er blant de arenaene som er vurdert. Sjekk listen nedover i saken. BEST: Starts hjemmebane Sparebanken Sør Arena er blant de arenaene som er vurdert. Sjekk listen nedover i saken. Foto: NTB Scanpix

Sur kaffe og slitne tribuner – hvem behandler bortesupporterne best?

SUPPORTERBLOGG: Å følge et fotballag betyr også turer til bortekamper. Og de andre lagenes arena. Her er min rangering.

Alexander Almvik, Odd-supporter

Jeg er en reisende supporter, og har selv i min unge alder rukket å besøke en rekke arenaer i det ganske land. På disse turene har jeg opplevd mye, både av sportslig og ikke-sportslig karakter. Noe av det som påvirker turens opplevelse, er naturligvis stadionet som det spilles på, og hvordan bortesupporterne innlosjeres og behandles på kamp.

Store forskjeller

Det er ikke til å legge under en stol at det er store forskjeller blant årets arenaer, og derfor kan det være interessant å vurdere disse opp mot hverandre.

*** Her finner du flere innlegg fra våre supporterskribenter**

Så langt denne sesongen har jeg hatt gleden av å besøke Aker, Aspmyra, Viking, Komplett, Sarpsborg. Alfheim, Åråsen, Lerkendal, Isachsen, Sparebanken Sør Arena og Nadderud.

Bortetribunene vil bli vurdert etter kvaliteten på fasilitetene, mat og drikke, behandlingen som gis av hjemmelagets representanter, sikt, akustikk, annen tilrettelegging og sikkerhet.

Fra verst til best

Jeg tar forbehold om at noen detaljer kan ha forsvunnet med tidens tann.

I del 1 rangerte jeg de seks første arenaene Odd besøkte, og her er de fem neste lagt til. Her er de elleve første arenaene, rangert fra dårligst til best:

11: Nadderud

Stabæks hjemmebane. Foto: NTB Scanpix

En gang i tiden var nok dette et sjarmerende og brukbart anlegg. Nå er det bare gammelt og slitent. For fotballen Stabæk spiller om dagen er langt bedre enn anlegget de trakterer, og jeg blir ikke overrasket om hjemmefansen har den samme oppfatningen. På dette stedet må bortesupporterne finne sine seter på langsiden, bak både løpebaner og innbytterbenker. Og uten både tak og kortsider medfører dette at Nadderud får stryk både på sikt og akustikk. Det er vanskelig å se det som skjer lengst borte, og bare operakoret kunne nådd frem med sine stemmer. Dog er dette vanskelig å gjøre noe med, klubbøkonomien tatt i betraktning. Noe de kunne gjort noe med, er kiosken og toalettene. I kiosken får du standard utvalg, men med kalde pølser og kald kaffe. Nummer en og to tas i bruk inne på de alltid så sjarmerende Ramirent-kabinene, som også er kjent under navnene «festivaldass» og «bæsj'n'carry». Da er det heller bedre å holde naturen inne til kampen er over. Det oppleves som et problem at hjemme— og bortefansen er situert på samme tribune. Det har ført til mye drittkasting og dårligere stemning her enn mange andre steder.

10: Lerkendal

Rosenborgs hjemmebane. Foto: NTB Scanpix

Norges for tiden beste fotballag har ikke de beste fasilitetene å tilby bortesupporterne. Her skvises de tilreisende inn lengst ute på langsiden, noe som medfører dårlig sikt. Akustikk er så godt som fraværende, mye takket være et høyt tak og et åpent hjørne. For å kunne innta næring må du være forberedt på å senke forventningene og beholdningen i lommeboka, for det er både dyrt og dårlig. Kjeldsberg-kaffen anbefales definitivt ikke. Toalettene står i stil med resten av fasilitetene, da du får gjøre ditt fornødne i ramirent-containere. Da også billettprisen er ganske stiv, så er det eneste positive jeg kan si om denne arenaen er at vaktene er ganske hyggelige.

9: Sarpsborg Stadion

Sarpsborg 08s hjemmebane. Foto: NTB Scanpix

Blåser det konstant i Sarpsborg? Det merkes hvertfall godt på et anlegg som ikke gjør stort for å skjerme supporterne. Bortesupporterne er plassert på et stillas på kortsiden, noe som medfører at alt som kan minne om akustikk tas av den nevnte vinden. Avstanden til banen fører til at sikten ikke er den beste, og det er vanskelig å se hva som som skjer i motsatt ende. Kiosken består av standard varer, og peker seg på ingen måte ut, hverken negativt og positivt. Toalettene kan best beskrives med to ord: Ramirent-container. Vaktene er gretne. Det største plusset med denne arenaen må være at avstanden fra banen og de andre tribunene gjør at det blir få konflikter mellom hjemme— og bortefans. Billettprisene er heller ikke avskrekkende.

8: Aspmyra Stadion

Bodø/Glimts hjemmebane. Foto: NTB Scanpix

Aspmyra Stadion, en rønne fra den kalde krigen, som Jørund Johansen skrev ved en tidligere anledning. Landets nest nordligste tippeligaarena så en kjærkommen oppgradering tidlig på 2000-tallet, men utover dette så kan det ikke ha skjedd stort de siste 30-40 åra. Denne sesongen har bortesupporterne blitt flyttet fra den forferdelige asfalterte «tribunen» på den gamle hovedtribunen, hvor man i beste fall kunne skimte ryggen på nærmeste innbytter. Det i seg selv er en solid oppgradering, selv om den nye plassen på kortsiden kunne vært bedre. Sikten er helt ok, men manglende tak trekker ned. Akustikk finnes ikke. Sikkerheten er god, men pass på hvor du setter beina når du går til og fra tribunen. Her er det lett å tråkke over på det slitne underlaget. Maten selges fra en klassisk kioskvogn, noe som medfører varm brus og kjedelig mat. Sanitærforholdene er heller ikke stort å skryte av da man må gjøre sitt fornødne på typiske Ramirent-containere. Pluss for hyggelige vakter!

7: Komplett Arena

Sandefjords hjemmebane. Foto: NTB Scanpix

Oddranes kjære nabo. Ingen arena er kjedeligere enn Komplett. Med all respekt, men jeg skjønner ikke hva arkitektene tenkte på da de forsøkte å etterligne en blikkboks. Her er det veldig tydelig at det skulle gjøres så billig som mulig. Sist gang Sandefjord prøvde seg i Tippeligaen, ble bortesupporterne plassert på en «Tribunemannen-tribune» på kortsiden, som nå er å finne i Haugesund. Derfor er det nå det nærmeste feltet på langsiden som huser bortesupporterne. Det er en liten oppgradering hva angår fasiliteter. Sikten er brukbar, og akustikken er helt ok siden avstanden til taket ikke er alt for stor. Toalettforholdene er greie, og kiosken har det vanlige utvalget. Pluss for gode vafler! Før avreise kunne vi lese at Vålerengas tilreisende hadde hatt dårlige opplevelser med vaktene, og det var noe jeg hadde i bakhode da jeg gikk inn. Vaktene var heldigvis ikke spesielt interesserte i meg, men jeg vet at andre opplevde å bli befølt på steder som vanligvis holdes hellig. Dette er ting som ikke skal forekomme, og det oppleves som krenkende for de som ble ofre for dette. Skjerpings, Sandefjord!

6: Isachsen

Mjøndalens hjemmebane. Foto: NTB Scanpix

Tippeligaens nyeste arenaene byr ikke på de store opplevelsene. Det merkes at klubben har bygd et anlegg tilpasset sin økonomi, selv om det er et sjarmerende og lite anlegg. Bortesupporterne er situert tett på banen, bak målet hvor leilighetene står. Det merkes at tribunen ble bygget etter leilighetene, for det er bratt og trangt mellom seteradene her. Dette gir god sikt, og nærhet til det som skjer på banen. Akustikken er nok det største minuset på dette anlegget; for den finnes ikke. Mangel på tak og åpne hjørner gjør at lyden forsvinner i alle retninger. Kioskutvalget er, hverken mer eller mindre, det samme som man får andre steder, og til den samme prisen. Naturens gang utspiller seg i ramirent-containere, noe som er litt skuffende, arenaens alder tatt i betraktning. Vaktholdet gjør jobben sin som den skal bli gjort, og det sikkerhetsmessige er det lite å utsette på.

5: Alfheim Arena

Tromsøs hjemmebane. Foto: NTB Scanpix

Alfheim var tidligere en fryktet arena å reise til, men de seneste årene har denne fasaden falt. Reisende supportere har en omflakkende tilværelse på Alfheim. Tidligere har man måttet innfinne seg på stillaset på kortsiden, eller på det nærmeste felte på den eldste langsiden. Denne sesongen fikk Oddrane innpass på motsatt side; det vil si på den nyeste langsiden, ved siden av kortsiden. Bare et sperrebånd delte hjemme— og bortefansen, og man må dele både kiosk og toaletter. Det er ikke utenkelig at det kunne vært et problem om noen supportere kunne finne på å gjøre noe som ikke er lov. Når det kommer til mat, drikke og sanitærforhold, så skal det sies at kiosken får godkjent, og at det er fine toalettforhold. Mange skal ha synkron blærespreng om det skal oppstå kø her! Akustikken kunne vært verre, men at deler av lyden forsvinner ut i åpent lende trekker ned. Å måtte stå på enden av en langside er sjeldent en høydare, og man skal ha godt syn for å få med seg det som skjer på motsatt banehalvdel. Svært hyggelige vakter!

4: Åråsen

Lillestrøms hjemmebane Foto: NTB Scanpix

Det er lite som er spesielt med å dra til Åråsen, kanskje bortsett fra at det er noe dyrt. Bortesupporterne blir plassert rett bak det ene målet, og det lave taket bidrar til en grei akustikk. Dog trekker det ned at leilighetene har balkong inn mot tribunen, noe som bidrar til at noe lyd kan sive ut, samt at det er et lite sikkerhetsmoment inne i bildet. Kioskutvalget er det samme som du får de fleste andre steder, og trekker ikke stort i noen retninger. Pluss for at det grilles burgere! Toalettene er noe slitne, men er helt brukbare. Åråsens vakter er kjent for å være strenger, men denne gangen opplevde vi ikke noen problemer med disse.

3: Aker Stadion

Moldes hjemmebane. Foto: NTB Scanpix

Årets første tur gikk til Molde. Anlegget ble bygget på slutten av 90-tallet, og beliggende ved sjøen så har det ett av landets peneste omgivelser. Inne på arenaen har de brukbare sanitærforhold, selv om herretoalettets eneste porselen og minimalistiske renne kan bli i minste laget om bortefeltet fylles. Kiosken har et godt utvalg, men jeg kan se for meg at det vil gå tregt om mange supportere tar turen. Bortesupportere samles bak mål, men nærheten til gresset gjør at sikten er helt grei. Akustikkmessig er det heller ikke mye å sette fingeren på, annet enn at det er et lite stykke opp til taket. Pluss for oppheng til tifo! Dette er noe flere burde tilrettelagt for. Sikkerheten på stadion er blant de bedre, da det er vanskelig å forsere gjerdene som er satt opp mellom hjemme— og bortefansen.

2: Viking Stadion

Vikings hjemmebane. Foto: NTB Scanpix

Stavangerlaget fikk sin storstue i 2004, og anlegget er sågar blant de mer moderne i landet. Vi bortesupportere befinner oss på kortsiden nærmest jernbanen. Tilreisende har bedre forhold her enn mange andre steder. For det første er sikten god, og akustikken er brukbar. Mange toaletter gjør at man slipper å måtte bekymre seg for om man rekker andre omgang, og utvalget i kiosken er brukbart. Men når det kommer til sistnevnte, så trekker det ned at kiosken betjener både hjemme— og bortefans. De gangene jeg har vært der så har det medført at bortesupporterne har en tendens til å bli nedprioritert. Ellers så er dette et anlegg som er ålreit å reise til, hvis vi ser bort fra at det sportslig sett ikke er en favorittarena sett med Oddeøyne. Hjemme- og bortesupporterne er tilfredsstillende adskilt, og vaktene er greie.

1: Sparebanken Sør Arena

Starts hjemmebane. Foto: NTB Scanpix

Sparebanken Sør Arena er blant de fineste anleggene i landet, samtidig som at den står som et godt eksempel på den nesegruse optimismen som rådet på midten av 2000-tallet. Men denne sløsingen har kommet bortesupporterne til gode, for Start kan invitere bortesupporterne til et bortefelt som innfrir. Plassert tett bak mål, og hevet noe over banenivå, får vi god utsikt over banen. Tette hjørner og et ganske lavt tak sørger for at bortefansen høres godt, noe som kanskje er en utfordring for Start-fansen. Vi tilbys store, fine kiosker, som har god utsikt til banen. Det er ikke mange steder der du kan kjøpe deg noe godt samtidig som at du ikke mister et eneste ballspark. Dog deles denne kiosken med hjemmefansen, noe som har ført til at sultne gjester ofte blir nedprioritert. Vi har også opplevd at køer med 5-6 gjester har blitt stengt, til fordel for 2-3 hjemmesupportere. Om du har stått ti minutter i kø, bare for å oppleve at du må stille deg i en ny kø, så blir det en kilde til irritasjon. Ellers har kiosken et godt utvalg, selv om prisen er noe stiv. Toalettfasilitetene er tippeligaens klart beste. Her kan du levere ditt nødvendige i et komfortabelt miljø, og det er alltid rent og pent der. Vaktene på stadion gjør jobben sin tilfredsstillende, uten de store plussene eller minusene. Siste del i denne serien kan du lese rett etter sesongslutt!