HISTORIE LANGS VEIEN: Fra Skagerak Arena til Skotfoss er det mye historie langs veien. HISTORIE LANGS VEIEN: Fra Skagerak Arena til Skotfoss er det mye historie langs veien. Foto: NTB Scanpix

Fra Skagerak til Skotfoss: En reise i pionerers fotspor

SUPPORTERBLOGG: Cupkampen mellom Skotfoss og Odd. Det var mer enn bare en fotballkamp. Dette er en fortelling om to steder som har påvirket Norge.

Alexander Almvik, Odd-supporter

Vår reise starter ved Skagerak Arena. Telemarkidrettens storstue. Vi kjører ut på Fridtjof Nansens gate, hvor vi umiddelbart passerer velkjente Stevneplassen. LES MER: Alle innlegg fra Aftenposten Supporter

Med sine karakteristiske haller har stedet vært arena for mange store arrangementer i nesten hundre år. Handelsstevnet, Admiral P og Skiensfjordens Trekkspillklubb er alle artister som har delt denne scenen. Jeg glemmer ikke den gangen da countryartisten Alan Jackson skulle spille samme kveld som Odd og Vålerenga kjempet på andre siden av gata.

Cupkamp mellom Skotfoss og Odd må selvfølgelig markeres skikkelig. Foto: Alexander Almvik

Aldri har man sett så mange cowboyhatter på en fotballkamp. Idet vi passerer det røde bygget som nå huser supporterpuben Fort Falkum, tar vi inn til venstre.

Polarhelten Hjalmar Johansen

Etter hundre meter tar vi nok en gang til venstre, og vi befinner oss på Hjalmar Johansens gate. De aller fleste vet at Hjalmar var en polarhelt som deltok på Nansens og Amundsens ekspedisjoner, mens færre vet at han også var en av drivkreftene bak Odds stiftelse i 1885.

Polarhelten Hjalmar Johansen med egen gate. Foto: Alexander Almvik

Johansen var en idrettsatlet, og ønsket å skape en klubb for hele Skien. Han var først og fremst en turner, og det var også Odds hovedaktivitet i de første årene. Han sto i bresjen for et omfavnende idrettslag som skulle kjempe i verdenseliten, noe som blant annet førte til at tre Odd-representanter vant OL-gull i turn i 1906. Langs Hjalmar Johansens gate passerer vi Skagerak Arenas vestlige tribune, leilighetene i det sørvestre hjørnet, og Odds treningsbane. Når vi kjører forbi, står det 5-6 gutter der og terper avslutninger. Kanskje én av disse guttene blir tippeligaens toppscorer om fem-seks år?

Idet vi passerer veistubben Odds plass, heter gata plutselig Landstads gate. Bare et par lange innkast unna oss nå finner vi Lundedalen, som idag er en park hvor det i 2010 ble åpnet Norges første nærmiljøanlegg for golf. Men i vår sammenheng er det stedets historikk som er mest interessant.

Her ble grunnlaget lagt

For det var her grunnlaget for Odds dominans som idrettsklubb ble lagt. På starten av forrige århundre klarte klubbens dyktige ledere å bygge et stort anlegg, blant annet bestående av et fleridrettsanlegg med fotballbane og løpebane, og en turnhall. Sistnevnte ble solgt på slutten av sekstitallet, og er nå i pinsemenigheten Tabernaklets eierskap. Byggingen av disse anleggene forteller mye om de evnene klubben satt på.

Odds plass.jpg Foto: Alexander Almvik

I en tid hvor penger og materialer var en knapphet, klarte kompetente personer som for eksempel Josef Stålhane å fremskaffe nok midler til dette prosjektet. Hadde de ikke klart det, ville ikke Odd vært det samme idag.I enden av Landstads gate møter vi Hesselberggata, hvor vi tar til høyre. Annenhver søndag er den langstrakte gata staselig kledd i moteriktige sorte og hvite flagg. Idag er det bare eimen av pizza fra den nyåpnede Dominos-restauranten som når oss.

Dette er forøvrig en restaurant som virkelig satte Skien på pizzakartet, da de nesten satt verdensrekord i beste pizzaåpning. Seks tusen pizzaer på en uke er veldig mye pizza. Veldig mye ost, og veldig mye pepperoni. Stakkars hester.

Løp for livet

Hesselberggata har vært vitne til mye, og lite slår cupkampen mot Fram på starten av 1900-tallet. Jeg vet forsåvidt ikke med sikkerhet om de var innom gata, men det får gå. Dette var et oppgjør som rommet mye, og til slutt ble det så ille at Frams spillere og ledere måtte løpe for livet, da tusenvis av illsinte Oddere gikk amok.

trafikkskilt.jpg Foto: Alexander Almvik

De ble jaget i en fantefart gjennom byen, og rakk akkurat å entre toget før steinene kom flyvende. Mange påstår at fotballen var roligere før, men det er bare en myte.Hesselberggata tar oss langt, og etter et par kilometer når vi rundkjøringa på Myren. Vi tar første til høyre, hvor vi møter første håndfaste bevis på at vi nærmer oss Skotfoss.

For Skotfoss står det på skiltet, med Gulset og Løveid under. Vi gasser på, og passerer Skiens største bydel (Gulset) uten å tenke mer på det. Gulsetkjendiser som Bård Tufte og Jan Thomas får mer enn nok spalteplass andre steder, så da vet dere hvorfor de ikke blir nevnt her.

Hvor er Frode Johnsen-museet?

Etter et par minutters kjøring på den kronglete veien som går parallelt med Meierelva, er vi forbi Grøtsund. Og det er her vi får vårt første glimt av dagens arena. Beliggende i åssiden på andre siden av vannet tar den seg godt ut. Tribunefasilitetene er ikke all verden, men er ikke det en del av cupsjarmen?

Noen sekunder senere finner vi oss plutselig i Skotfoss sentrum, hvor det finnes både Prix og pub. Det gis få hint om at dette er kjempens fødested. Hvor er Frode Johnsen-museet?

Om det finnes, så er det dårlig skiltet. Vi rekker dessverre ikke å utarbeide noen ytterligere formeninger om sentrum før det er tilbakelagt, og vi tar neste til venstre. Her møter vi norsk industrihistorie.

Den lille veien krymper inn, og sjåføren blir litt bekymret for at Corollaen er i overkant stor. Det glemmes fort når vi ruller over Løveidkanalen, og ser Løveid sluser på vår høyre side.

Dette er ingeniørkunst av ypperste klasse. Gjennom flere slusekamre går vannet fra Meierelva oppover, og øyensynlig inn i fjellet. Dette er noe av det vakrere Norge kan by på.

Engelske fremmedarbeidere

Vi nærmer oss vår destinasjon, men før det møter vi det mest omtalte industribygget i norsk fotballhistorie. Skotfoss bruk. Hit kom engelske fremmedarbeidere på 1880-tallet, og med seg hadde de en fotball.

De sørget for at Skotfoss ble et av de første stedene i Norge hvor sporten ble utøvet, og herfra spredde den seg til Skien, Grenland og utover. Dette bruket var først ut på flere områder, og ikke bare innen idretten. Noen få år senere ble Skandinavias første elektrifiserte jernbane anlagt på brukets område, noe som bidro til at Skotfoss og Grenland styrket sin posisjon som en industriell maktfaktor.

Rett i forkant av bruket ligger turens siste rundkjøring, og vi tar til venstre, siste utkjøring. Inn på Forvalds veg. Dette er kanskje noe av det som binder Odd og Skotfoss tettest sammen.

Formann med stor F

For Ludvig Forvald er ingen hvem som helst i Fotball-Norge. Det var han som i 1894 tok initiativet til å ta fotballspillet inn i Idrætsforeningen Odd, selv etter flere mislykkede forsøk tidligere. Ludvig tok ansvar som ballklubbens første formann, og gjorde en formidabel jobb for fotballen lokalt og nasjonalt.

Ludvig Forvald med egen gate. Foto: Alexander Almvik

Som formann i Odds ballklubb la han til rette for at en rekke cupmesterskap fant veien til Odds lune favn, samtidig som at han selv bidro på banen. Han var en foregangsmann, og en av de viktigste forkjemperne for sporten som lenge kjempet i skyggen av større idretter. Et av de tydeligste eksemplene på hans engasjement er at han skrev Norges første regelbok myntet på fotball. Hvor hadde norsk fotball vært uten Ludvig Forvald?

Kanalbåt i miniatyr

Vi kjører opp bakkene mens Skotfoss Bruk passerer på høyre side. Oppe på toppen møter vi neste kryss, og vi tar til høyre. Nedover bakkene, til vi skimter kunstgresset som i sin tid ble delfinansiert av Frode Johnsens overgang fra Odd til Rosenborg.

Allerede en time før kampstart er flere hundre tilskuere på plass, klare for det som skal skje. Hjemmetilhengerne har et svakt håp om en cupsensasjon, vel vitende om at bygda har gjort store ting før. Fra våre plasser på den lille tretribunen skuer vi utover banen, Meierelva og Skotfoss.

En miniatyr av M/S Skarsfos (kanalbåt) flyter i vannkanten og vogger med bølgene. Forteller om et sted som er villig til å kjempe for sin plass, der du ikke har noe annet valg enn å være nøktern, jordnær og god.

Hvordan gikk kampen?

Scoringsrekord og tilskuerrekord. En nittenåring scoret fire mål, to 17-åringer scoret ett hver. Og en som er over dobbelt så gammelt scoret ett.

En Odder og Skotfossing, naturligvis.