VERST I KLASSEN: Sarpsborg stadion er den verste bortebanen å komme til som supporter, mener artikkelforfatteren. Her er det Vålerenga som gjester arenaen tidligere i vår. VERST I KLASSEN: Sarpsborg stadion er den verste bortebanen å komme til som supporter, mener artikkelforfatteren. Her er det Vålerenga som gjester arenaen tidligere i vår. Foto: NTB Scanpix

Lunkne pølser og trakasserende vakter – hvem behandler bortesupporterne best?

SUPPORTERBLOGG: Sjekk listen over hvem som er best og verst.

Alexander Almvik, Odd-supporter og fotballskribent.

Jeg er en reisende supporter, og har selv i min unge alder rukket å besøke en rekke arenaer i det ganske land. På disse turene har jeg opplevd mye, både av sportslig og ikke-sportslig karakter. LES MER: Alle innlegg fra Aftenposten Supporter

Noe av det som gir en innvirkning på turens opplevelse, er naturligvis stadionet som det spilles på, og hvordan bortesupporterne innlosjeres og behandles på kamp. Det er ikke til å legge under en stol at det er store forskjeller blant årets arenaer, og derfor kan det være interessant å vurdere disse opp mot hverandre.

Så langt denne sesongen har jeg hatt gleden av å besøke Aker, Aspmyra, Viking, Komplett, Sarpsborg og Alfheim. Bortetribunene vil bli vurdert etter kvaliteten på fasilitetene, mat og drikke, behandlingen som gis av hjemmelagets representanter, sikt, akustikk , annen tilrettelegging og sikkerhet.

Jeg tar forbehold om at noen detaljer kan ha forsvunnet med tidens (og øllens) tann. Her er de seks første arenaene, rangert fra dårligst til best:

6. Sarpsborg stadion

Sarpsborg stadion. Foto: NTB Scanpix

Blåser det konstant i Sarpsborg? Det merkes hvertfall godt på et anlegg som ikke gjør stort for å skjerme supporterne. Bortesupporterne er plassert på et stillas på kortsiden, noe som medfører at alt som kan minne om akustikk tas av den nevnte vinden. Avstanden til banen fører til at sikten ikke er den beste, og det er vanskelig å se hva som som skjer i motsatt ende. Kiosken består av standard varer, og peker seg på ingen måte ut, hverken negativt og positivt. Toalettene kan best beskrives med to ord: Ramirent-container. Vaktene er gretne. Det største plusset med denne arenaen må være at avstanden fra banen og de andre tribunene gjør at det blir få konflikter mellom hjemme— og bortefans.

5. Aspmyra stadion

Aspmyra i Bodø. Foto: NTB Scanpix

Aspmyra Stadion, en rønne fra den kalde krigen, som Jørund Johansen skrev ved en tidligere anledning. Landets nest nordligste tippeligaarena så en kjærkommen oppgradering tidlig på 2000-tallet, men utover dette så kan det ikke ha skjedd stort de siste 30-40 åra. Denne sesongen har bortesupporterne blitt flyttet fra den forferdelige asfalterte «tribunen» på den gamle hovedtribunen, hvor man i beste fall kunne skimte ryggen på nærmeste innbytter. Det i seg selv er en solid oppgradering, selv om den nye plassen på kortsiden kunne vært bedre. Sikten er helt ok, men manglende tak trekker ned. Akustikk finnes ikke. Sikkerheten er god, men pass på hvor du setter beina når du går til og fra tribunen. Her er det lett å tråkke over på det slitne underlaget. Maten selges fra en klassisk kioskvogn, noe som medfører varm brus og kjedelig mat. Sanitærforholdene er heller ikke stort å skryte av da man må gjøre sitt fornødne på typiske Ramirent-containere. Pluss for hyggelige vakter!

4. Komplett Arena

Komplett Arena i Sandefjord. Foto: NTB Scanpix

Oddranes kjære nabo. Ingen arena er kjedeligere enn Komplett. Med all respekt, men jeg skjønner ikke hva arkitektene tenkte på da de forsøkte å etterligne en blikkboks. Her er det veldig tydelig at det skulle gjøres så billig som mulig. Sist gang Sandefjord prøvde seg i Tippeligaen, ble bortesupporterne plassert på en «Tribunemannen-tribune» på kortsiden, som nå er å finne i Haugesund. Derfor er det nå det nærmeste feltet på langsiden som huser bortesupporterne. Det er en liten oppgradering hva angår fasiliteter. Sikten er brukbar, og akustikken er helt ok siden avstanden til taket ikke er alt for stor. Toalettforholdene er greie, og kiosken har det vanlige utvalget. Pluss for gode vafler! Før avreise kunne vi lese at Vålerengas tilreisende hadde hatt dårlige opplevelser med vaktene, og det var noe jeg hadde i bakhode da jeg gikk inn. Vaktene var heldigvis ikke spesielt interesserte i meg, men jeg vet at andre opplevde å bli befølt på steder som vanligvis holdes hellig. Dette er ting som ikke skal forekomme, og det oppleves som krenkende for de som ble ofre for dette. Skjerpings, Sandefjord!

3. Alfheim stadion

Alfheim i Tromsø. Foto: NTB Scanpix

Alfheim var tidligere en fryktet arena å reise til, men de seneste årene har denne fasaden falt. Reisende supportere har en omflakkende tilværelse på Alfheim. Tidligere har man måttet innfinne seg på stillaset på kortsiden, eller på det nærmeste felte på den eldste langsiden. Denne sesongen fikk Oddrane innpass på motsatt side; det vil si på den nyeste langsiden, ved siden av kortsiden. Bare et sperrebånd delte hjemme— og bortefansen, og man må dele både kiosk og toaletter. Det er ikke utenkelig at det kunne vært et problem om noen supportere kunne finne på å gjøre noe som ikke er lov. Når det kommer til mat, drikke og sanitærforhold, så skal det sies at kiosken får godkjent, og at det er fine toalettforhold. Mange skal ha synkron blærespreng om det skal oppstå kø her! Akustikken kunne vært verre, men at deler av lyden forsvinner ut i åpent lende trekker ned. Å måtte stå på enden av en langside er sjeldent en høydare, og man skal ha godt syn for å få med seg det som skjer på motsatt banehalvdel. Svært hyggelige vakter!

2. Aker stadion

ta55b8b7.jpg

Årets første tur gikk til Molde. Anlegget ble bygget på slutten av 90-tallet, og beliggende ved sjøen så har det ett av landets peneste omgivelser. Inne på arenaen har de brukbare sanitærforhold, selv om herretoalettets eneste porselen og minimalistiske renne kan bli i minste laget om bortefeltet fylles. Kiosken har et godt utvalg, men jeg kan se for meg at det vil gå tregt om mange supportere tar turen. Bortesupportere samles bak mål, men nærheten til gresset gjør at sikten er helt grei. Akustikkmessig er det heller ikke mye å sette fingeren på, annet enn at det er et lite stykke opp til taket. Pluss for oppheng til tifo! Dette er noe flere burde tilrettelagt for. Sikkerheten på stadion er blant de bedre, da det er vanskelig å forsere gjerdene som er satt opp mellom hjemme— og bortefansen.

1. Viking stadion

Viking stadion i Stavanger. Foto: NTB Scanpix

Stavangerlaget fikk sin storstue i 2004, og anlegget er sågar blant de mer moderne i landet. Vi bortesupportere befinner oss på kortsiden nærmest jernbanen. Tilreisende har bedre forhold her enn mange andre steder. For det første er sikten god, og akustikken er brukbar. Mange toaletter gjør at man slipper å måtte bekymre seg for om man rekker andre omgang, og utvalget i kiosken er brukbart. Men når det kommer til sistnevnte, så trekker det ned at kiosken betjener både hjemme— og bortefans. De gangene jeg har vært der så har det medført at bortesupporterne har en tendens til å bli nedprioritert. Ellers så er dette et anlegg som er ålreit å reise til, hvis vi ser bort fra at det sportslig sett ikke er en favorittarena sett med Oddeøyne. Hjemme- og bortesupporterne er tilfredsstillende adskilt, og vaktene er greie. Neste oppdatering får du når serien begynner å dra seg til!