Tore Arholm Tobiassen, Viking-supporter.

Det regner, det blåser, det koster penger, det er bilkø på vei ut, det er kø på vei inn, det er kø for å pisse, spise, på vei til plassen og så er det kø på vei ut igjen. Hvorfor går jeg på stadion når jeg kan se kampen på TV?Slik er det med mange ting her i livet. Hvorfor reise til syden når man kan se på Charterfeber? Hvorfor dra seg ut av sofaen i det hele tatt?

Man kan bestille mat på døra, og vil man være litt sunn kan man bestille ei korg med neper og ferdige oppskrifter fra han skalla TV-kokken (ikke Hellstrøm, men han ingen husker navnet på).

Noen grunner til at jeg går på stadion:

1. Det er lov å synge av hjertens lyst, med den stemmen jeg har, uten at noen sier at nå må jeg roe meg litt ned

2. Lunken wienerpølse

3. Her er vi alle like. Direktører og NAV-klienter. De smarteste professorer og de litt enklere sjelene blant oss. Når Viking skårer mål så tar jeg tak i den første beste av mine mørkeblå brødre eller søstre og med hodene fulle av fyrverkeri skriker vi det stemmebåndene våre tåler.

4. Man mister alle logiske sperrer og er 100% subjektiv. Det finnes ingen politisk korrekte moralpoliti på felt F og jeg får brøle ut mine mest spontane og rasende skjellsord til både dommere, spillere og trenere. For en følelse!

5. Det viktigste tror jeg likevel er samholdet. Når vi taper, så taper vi sammen. Vi er skuffet og forbanna sammen. Og når vi så reiser oss så er følelsen av seier utrolig mye større når vi er tusenvis av mørkeblå sjeler som brøler sammen i seiersrus. Mye større enn hvis jeg hadde sett kampen fra sofakroken sammen med en pose chips.

Fotball e best på stadion!